Helseteknologi – vårt nye levebrød?

Hvert eneste år frem til 2030 må vi skape 2500 nye arbeidsplasser på Sørlandet dersom vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn når oljepengene uteblir. Mye tyder på at mange av dem vil bli til i skjæringsfeltet mellom helse og teknologi. 

Tekst: Hilde Eskild og Heidi Løland-Andersen, Tekststudio 

Foto: Erling Slyngstad, Damares Stenbakk/UiA og Mona Hauglid.

– Innovasjon innen helsenæringen har aldri vært mer aktuelt. Her har Agder-regionen et stort potensial, ikke minst for å skape bærekraftige helseteknologiske løsninger. Vårt mål er å utvikle teknologi som både kan få næringen opp og frem, og som kan eksporteres. 

Det sier Stian Westbye. Han er innovasjonsrådgiver i I4Helse AS, som spesialiserer seg på produkt- og tjenesteutvikling i helse- og omsorgssektoren. 

I4Helse eies av Universitetet i Agder og holder til på campus i Grimstad. I et bygg fylt med moderne teknologi, hvor kloke hoder kan komme sammen for samskaping og innovasjon, med felles mål om å løse morgendagens utfordringer.

Robot-assistent

For 18 år gamle Andreas Eikin er I4Helse nettopp et mulighetenes bygg. Hos grimstadfirmaet har han og pappa Terje Eikin, gjennom pilotprosjektet DreamTeam, fått hjelp til å teste ut det de håper kan bli Andreas’ fremtidige assistent i yrkeslivet, roboten EVE fra Halodi Robotics. 

Skoleeleven fra Arendal er født med sykdommen duchennes muskeldystrofi, som svekker samtlige muskelgrupper i kroppen. Derfor har Andreas lite krefter, og er avhengig av å bruke rullestol i hverdagen. 

Pilotprosjektet ble ferdigstilt i august med og ble demonstrert under Arendalsuka. Nå videreutvikles arbeidet, og det er blant annet satt i gang et doktorgradsarbeid som undersøker hvordan slike roboter kan brukes i hjemmet. 

Håpet er at roboter som EVE kan gi flere av dem mulighet til å komme i jobb og leve mer selvstendige liv.  

– Dette er spennende. Det er flott å være i en landsdel hvor man er så opptatt av innovasjon og av å finne nye løsninger, særlig på tvers, mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, sier Grete Dagsvik.  

Hun er leder av kvalitet og moderningseringsprogrammet ved Sørlandet sykehus, som jobber med digitalisering og innføring av ny teknologi for å sette organisasjonen i stand til å møte fremtidens utfordringer på en bærekraftig måte. For utfordringer blir det. De demografiske endringene gjør at vi blir tvunget til å tenke annerledes, mener Dagsvik.

– Med eldrebølgen foran oss, vet vi at noe må gjøres. Faktisk viser regjeringens perspektivmelding at dersom vi skal fortsette å tilby de samme helsetjenestene som i dag, må hver tredje utdanne seg innen helse i årene som kommer. Noe som er helt urealistisk og egentlig bare viser hvor stort behov vi har for å endre måten vi jobber på, mener hun.

Dagsvik er imidlertid sikker på at både teknologi og annen type tjenesteinnovasjon vil kunne bidra til at helsetjenestene fremover vil kunne tilby like gode tjenester selv med færre folk.

– Vi må vurdere nøye når det er hensiktsmessig å bruke de ulike løsningene, og ta dem i bruk der de vil gi et like godt eller bedre tilbud til pasientene.

På den måten kan teknologien være med på å frigjøre kapasitet som gjør at vi får mer pasientrettet tid, ved at vi for eksempel setter bort prosesser som i dag må gjøres manuelt.

Regiondirektør i NHO Agder, Høye G. Høyesen, beskriver utviklingen innen helsebransjen som et fantastisk spennende felt.

– Se for deg at du får høyt blodtrykk, for eksempel, mange av oss gjør jo det. Så må man fly til legen, kanskje én gang i uka, for å måle. Om vi kan gå med en liten sensor i stedet, som måler mens vi gjør det vi ellers ville gjort, frigjør vi tid både for oss selv og for fastlegene.

Vi er ikke alene om å ha en befolkning som blir eldre. Tenk andre steder i verden, hvor avstanden til hjelpetjenestene er stor. Markedet er enormt, og vi er godt rustet til å ta en posisjon, sier Høyesen.

Det handler om å investere i helse, mener Stian Westbye i I4Helse.

– Vi som er unge og foreløpig uten skavanker og sykdommer, må også ta del i denne investeringen. Det er viktig å tenke tilrettelegging tidlig, slik at man også i fremtiden får en alderdom med trivsel og komfort.

Vi tar det som en selvfølge at alle skal få den hjelpen de trenger, men det haster å få til en tilpasning både som samfunn og medmennesker, avslutter Westbye.

Formidlet med DigiStory