Fra idé til suksess

Norge er på topp når det gjelder oppstartsmuligheter, men veien fra start up til suksess er lang. – Mulighetene er enorme, men de koster dyrt, sier app-gründer Trond Are Gjone.

Tekst: Jan Frantzen
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

– Jeg er full av idéer, men har aldri satset fullt før nå. Denne idéen er bedre og større enn noe annet jeg har vært med på, sier Trond Are Gjone, medeier og gründer av Fiskher. Lillesand-selskapet står bak appen med samme navn, som gir deg informasjon om hvor du kan fiske, hva du kan fiske – og hvordan.

– Er du ved vannet og har lyst til å fiske, gir appen deg de beste og mest rutinerte fiskernes tips om akkurat hvor du bør stå. Om du tar et bilde av fisken med telefonen, får vi informasjon om art, lengde og vekt, samt vær og vind og hvilket område du har fått den i.

Appen har i dag 525.000 aktive brukere. Nesten 300.000 av dem er i Norge, de øvrige hovedsakelig i Sverige, Danmark og Tyskland. Totalt er appen nedlastet i 85 land.

– Oppstartsfasen har vært helt annerledes enn jeg forventet. Mulighetene er enorme, men de koster dyrt. Politikere sier ofte at hvis du en idé, så sats på den.

– Og det kan absolutt være verdt det, men du må være forberedt på å ha det i hodet hele tiden og ofte våkne midt på natta med vondt i magen, fordi det er ting du skulle ha gjort eller fordi du bekymrer deg over om du har tatt de riktige valgene, sier gründeren, som blant annet har bakgrunn som daglig leder i Lillesand Vekst.

Innoventus Sør er eid av blant andre Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Arendal kommune, og hjelper 45-50 regionale oppstartsselskaper i året med å utvikle deres ideer og virksomheter.

– Det er et langt løp, og man må bygge stein på stein. Basert på erfaringene til Innoventus Sør og partnerne vi jobber med, tar det i snitt åtte år å skape en suksess, sier Runar Brøvig, som er inkubatorleder i Innoventus Sør.

– Det krever mye hardt arbeid, og ofte handler det om å bygge team. I tillegg trenger man naturligvis kapital, og det er kjernevirksomheten vår å bistå med å få nok ressurser i selskapet til at det kan vokse og utvikle seg, og vinne en del av markedet, sier Brøvig.

Han forteller at den vanligste feilen gründere gjør, er å tro at de har kommet lengre enn de egentlig har. Første finansieringsfase for nye virksomheter er det som kalles «soft funding», altså offentlig finansiering, kombinert med egne midler.

– Her finnes det mange muligheter, men de fleste ordningene krever matching, altså at man støtter med 50 prosent, og så må du inn med 50 prosent selv. Neste fase er å innhente investorkapital, og den henger høyt. Det tar i snitt seks måneder, og da henter man penger for cirka 12 til 18 måneder.

– Man bør operere med en longlist og en shortlist av investorer, og man må regne med å møte opptil 30 profesjonelle investorer før man får napp. Fondene investerer to til fire prosent av selskapene de møter, sier Brøvig.

Fiskher-gründer Gjone er takknemlig for støtteordningene, men synes finansieringsprosessen er vanskelig og omstendelig.

– Vi er gründere på noe som ikke er gjort før, og da finnes det ikke noe snitt, eller noen gyllen vei vi kan gå. Vi må finne det ut underveis. Søknadsprosessen er lang og komplisert, og det er en stor feil i virkemiddelapparatet at du nesten må være akademiker for å få hjelp. Jeg synes det er utrolig at den norske stat lar så mange av de med gode ideer seile forbi, fordi det er så vanskelig å forholde seg til det.

– Det skal absolutt ikke være sånn at man blir stoppet av systemet, sier Hugo Loftesnes Pettersen, som er kunderådgiver i Innovasjon Norge i Agder.

– I den grad vi oppfatter at gründere synes det er vanskelig, så tar vi gjerne møter og sparring med dem for å ta dem gjennom den barrieren. Det jobbes også kontinuerlig med å forbedre disse prosessene.

Innovasjon Norge tilbyr en rekke ulike støtteordninger, blant annet markedsavklaringstilskudd for gründere i tidlig fase. I 2022 fikk 47 prosent av søkerne innvilget et slikt tilskudd.

Et av selskapene Innoventus Sør jobber med er kristiansandsfirmaet OriPatch, som utvikler et plaster for sår i munnen.

– Slike sår kan redusere livskvaliteten, fordi det i noen tilfeller er så vondt at man lar være å spise. En i teamet vårt har vært svært plaget med dette, og han utfordret meg og min mann, som er lege, til å finne en god løsning, forteller Eva Cathrine Skuthe.

Hun har bakgrunn som tannpleier, og er nå daglig leder og en av tre gründere i OriPatch.

De kom til Innoventus Sør med en idé om hva produktet skulle inneholde, og ble tatt med i inkubatorprogrammet. Siden har de fått i overkant av tre millioner i støtte fra Innovasjon Norge, Regionale forskningsfond Agder og Forskningsmobilisering Agder.

OriPatch-gründeren har følgende råd til andre som er i oppstartsfasen:

– Det er viktig at man har lidenskap for ideen sin. Ha tro på den – og hold fast i den. Godta at ikke alt blir helt som du hadde tenkt underveis. 

– Det å hente kapital er ofte en nødvendighet, men det må ikke bli et fokus som overskygger det faktiske arbeidet som skal gjøres etter at pengene er kommet inn, sier hun.

Målet for OriPatch er å få produktet på markedet i 2024.

I kontorfellesskapet CoWorx i Kristiansand er hele 70 prosent av de nærmere 50 leietakerne gründere. CoWorx kurser også gründere for NAV, og har i tillegg akseleratorprogrammet Startup Studio (tidligere Gründerlab).

– I den tiden vi er inne i, tror jeg flere velger å ta tak i gründerideen de bærer på. Det har jeg ikke sett effekt av på huset ennå, men jeg ser det i kursene vi har for NAV. På det siste var det betydelig flere enn for kort tid siden, og nå er det venteliste, sier Klungland.

Yngvar Andersen er daglig leder i Hotel Express International, som selger hotellpakker online og i butikker.

Han har sitt CoWorx-kontor like over gangen for Raj Sharma, som i tillegg til å drive Mother India sammen med familien, er medeier i det indiske selskapet Segel India, som blant annet driver med IT.

De to selskapene begynte å samarbeide da Hotel Express fikk utfordringer med sine IT-utviklere.

– Da jeg skjønte at Hotel Express hadde utfordringer på IT-siden, nevnte jeg vår avdeling som primært retter seg mot norske selskaper. De gikk i gang med våre utviklere i India, og nå har de fått en stabil drift, forteller han, til samtykkende nikk fra Andersen.

– Miljøet er jo ganske tett her, og det er kort vei til å bare poppe innom et kontor og starte en samtale. De fleste har vært gjennom en gründerseilas som gjør at man identifiserer seg litt med hverandre, sier Sharma.

SSB-tall fra 2020 viser at bare 26,5 prosent av nyetablerte foretak overlever i fem år. Brøvig i Innoventus Sør tror vi vil få merke at det er enda tøffere tider i 2023.

– Mange kommer nok til å oppleve en lavere prising på selskapet sitt enn tilfellet ville vært for et år siden, og kanskje må man møte flere investorer før man får napp. Men det vil fortsatt være penger til de beste.

Formidlet med DigiStory