Flytende havvind – et fremtidig eventyr for Agder?

Flytende havvind er fremtiden, og både nasjonalt og regionalt jobbes det med å ta markedsandeler.  Men i hvilke bransjer kommer de nye arbeidsplassene? 

Tekst: Jan Frantzen. Foto: Erling Slyngstad. 

Et klimanøytralt Europa innen 2050 – det er det det handler om. Det er EU-kommisjonens mål, og årsaken til at havvind nå er høyt på agendaen.

Og ingen vet det bedre enn Rune Klausen og Isabelle-Louise Aabel, som sitter i lokalene til næringsklyngen GCE NODE. Klausen er leder for det regionale samhandlingsprosjektet Fremtidens havvind, som jobber for å posisjonere Agder innenfor havvind.

– Norge har nå anledning til å ta markedsandeler knyttet til havvind internasjonalt. Og Agder er en region som er kommet langt med å samle de viktigste aktørene for å nå det målet, fastslår Klausen. 

I Norge planlegges det for en utbygging av 3 GW med havvind i områdene Sørlig Nordsjø II og 1,5 GW ved Utsira Nord. I tillegg har regjeringen varslet en tildeling av areal for 30 GW med vindkraft til havs innen 2040.  

Det betyr muligheter, ikke minst i Agder, hvor det er bygget mye kunnskap og kompetanse innen olje og gass. Den kompetansen kan utvikles og innoveres videre, og brukes innenfor havvind.  

– Installasjoner til flytende havvind er ikke gjort før, og de skal masseproduseres og stå i orkaner og krevende forhold. Det er her vi kan ta posisjon. Ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Vi trenger god teknologi og god gjennomføringsevne, og det har vi alle forutsetninger for, sier Klausen.  

Regjeringen har et håp om at det første norske havvindfeltet er i drift innen 2030. Og en operativ havvindpark vil innbefatte mange omfattende leveranser fra en rekke ulike aktører.  

– Vindturbinene krever forankringssystemer, fraktefartøy og kraner for å sette dem opp. Hvem i vår region kan gjøre det? Vi har flere muligheter når det gjelder produksjon, montasje og sammenstilling av både bunnfaste og flytende vindturbiner, sier Aabel.

– Det er lett å tenke at man trenger en haug av ingeniører som er spesialister innen fornybar energi. Det er absolutt behov for dem, men det kreves også mange andre tjenester for å få dette opp og stå. Vi trenger jurister, statsvitere, prosjektutviklere, innovasjonsarbeidere, skribenter, oversettere, økonomer og sjøfolk, sier Aabel.

Fredrik Andersen Bjørni og Torjus Aasrum Midtgarden er blant de som ser for seg en fremtid innenfor havvind-segmentet. Begge studerer industriell økonomi og teknologiledelse ved Universitetet i Agder, hvor de nå gyver løs på femte klasse.  

– Havvind er veldig nytt, og veldig spennende. Og jeg tror det har et enormt potensial til å bli mye av den nye energikilden. Det at man kan plassere noe så langt unna land, slik at det ikke påvirker mennesker, og samtidig produsere store mengder energi til fastlandet, gjør det veldig spennende. Det kommer til å bli stort i hele verden de neste årene, mener Andersen Bjørni, som i likhet med Midtgarden skal ta en master knyttet til havvind og flytende vindturbiner.  

– Man ser jo at Norge skifter litt retning. Oljenæringen skal fases ut, og havvind er potensielt en betydelig erstatning for dette. Det er et stort fokus på miljø og bærekraft, og havvind peker seg ut som noe som er innovativt og fremtidsrettet.

– En stor omstilling i næringslivet er ikke gjort på et par år. Om det ikke skulle åpne seg muligheter med en gang vi er ferdigutdannet, er det mulig når vi har fått mer erfaring. I dag er det ikke mange som har erfaring fra studier innenfor havvind i det hele tatt, sier Midtgarden.  

Det finnes også skeptikere til havvind. Ikke minst en del av dem som brenner for natur og miljøvern.

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier at havvind kan bli et viktig bidrag til fornybar kraftproduksjon. Han har imidlertid noen bekymringer.  

– Vi trenger mer fornybar kraft for å fase ut det fossile, og jeg tror havvind kan spille en viktig rolle i det. Men vi er skeptiske til at det blir for mye hastverk, slik at man plasserer turbinene på feil sted med hensyn til viktige miljøverdier. Særlig må man ta hensyn til sjøfugl og trekkfugl.

– Har du tiltro til at dette blir godt løst?  

– Nei. Vi er usikre på hvor mye hensyn som blir faktisk blir tatt. Vi hører mye om næringskonflikt mellom fiskeri og havvind, og det tror vi helt sikkert blir løst, men dyrene har ikke noe stemme i denne diskusjonen.

Isabelle-Louise Aabel mener det stadig gjøres innovasjoner både innen forurensing og forstyrrelser for dyreliv.  

– Jeg kan love at alle de kloke hodene som er bekymret for fugl, fisk og dyr vil gå «all in» for å sikre at dette blir best mulig.

Klausen og Aabel peker på kapasitet, råvaremangel og manglende teknologi som andre utfordringer før havvind er et reelt alternativ.  

– Det er mye teknologiutvikling som ikke er gjort ennå. Det er en utfordring, men også en mulighet. For det er mangel på leverandører til flytende installasjoner, forankring, tårn, glassfiber og logistiske løsninger til utbyggere, og dessuten havner og havneområder til produksjon, sammenstilling og drift. 

– Vi skal knytte kontakter, vise frem vår kompetanse og våre havnemuligheter, og trekke utbyggerne til vår region. Det vil kunne gi internasjonale ordre til leverandørindustrien i Agder allerede nå.

Men dersom vi venter, har vi allerede tapt. Vi må ta posisjon, og vi må gjøre det nå, sier Klausen.  

Formidlet med DigiStory