Blant blomster og bier

Jens Ove Klev var én centimeter for høy til å følge den store drømmen. I stedet endte han opp som sjef for 250 ansatte i Asko Agder.  

Tekst: Jan Frantzen 

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland 

Det er 100.000 av dem. Bier. En og annen flyr rundt Jens Ove Klev, og et par andre snuser på Spenns fotograf.

– Vi fikk 30 kilo fra hver av de fire kubene våre. Det blir honning i kantina hele året. Kortreist, veldig kortreist, sier Klev.  

Han viser rundt på Asko-taket i Lillesand, hvor det er lagt sedumdekke med planter og blomster, og 7000 kvadratmeter med solceller.

Bikubene var Klevs idé. Og parken har han tegnet selv.  

– I mitt neste liv blir jeg arkitekt. Jeg elsker å tegne, sier han.

Klev har vært gjennom en begivenhetsrik periode. Selskapet hans har nettopp overtatt Bama Dagligvare, og 30 nye ansatte er blitt en del av Asko. Det har tatt et år med planlegging. Men Klev liker å jobbe. Han liker å jobbe mye. Og han liker mennesker, til tross for at det er tall som egentlig er faget hans.  

– En leder må være god med mennesker, og god til å lede dem. Han bør ikke være for fagkyndig, han bør ha folk rundt seg som er mye flinkere på sine områder. Altfor mange ledere graver seg ned i for mye, og detaljstyrer. Det gjør ikke laget ditt bedre, sier han.  

Før Klev tok jobben som administrerende direktør i Asko Agder, var han viseadministrerende direktør i OneCo, og før det finansdirektør i Kruse Smith. Da måtte han blant annet stå i media og forklare røde tall. Det ble en periode med mye lærdom.   

– Det var tøffe år. Kruse Smith har et godt rykte og er en fantastisk arbeidsplass med mange dyktige folk, men noen få negative prosjekter ødela mye i den perioden. Så er det jo slik at det er i motbakke man lærer mest. Da må man virkelig bruke boka med det man kan fra A til Å.  

– Hva var det viktigste du lærte? 

– Det var å takle at det er kjipt å våkne på morgenen fordi kalenderen man skal gjennom er tøff. Jeg lærte mye om prioriteringer. Det er jo det livet handler om. De som prioriterer best får gjort ting i riktig rekkefølge, og har større sjanse for å lykkes.

Det er viktig å være bevisst på hvordan man styrer sin egen hverdag. Er kalenderen du har planlagt neste uke optimal, eller er det noe du kan kutte? Jeg tror det er mye å hente der. 

Hans tøffeste dag som Asko-leder kom da han fikk telefonen om at styreleder Torbjørn Johannson hadde gått bort tidligere i år. Johannson var også godt kjent utenfor konsernet, blant annet for sitt engasjement for langrennssporten. 

– Jeg skjønte ingenting da jeg fikk den beskjeden. Jeg trodde det var en feil. Vi hadde nettopp vært på en samling sammen, og han var utrolig sprek, sier Klev. Johannson var medeier i Norgesgruppen, som eier Asko, og med på å ansette Klev i 2021.   

– Han kom til Lillesand i ferien sin, for andregangsintervjuet mitt. Det sa mer enn tusen ord.

– Jeg er en ekstrovert person. Det er mange ting jeg er dårlig til, men å bygge lag er jeg god på. Og det gir meg ekstremt mye energi hvis jeg kan komme med noe fornuftig som gjør at vi kan gjøre ting på en smartere måte.  

– Har du et markeringsbehov?  

– Nja. Hvis man er leder, så har man vel en form for egoistisk konkurranseinstinkt. Jeg har jo et sånt som ikke er så bra. Vi kan ikke spille spill i familien, det er ikke noe vits. Da blir tenningsnivået for høyt. Men det er litt bra også, at det ligger der i ryggmargen. For jeg er en selvmotiverende person.

Mennesker fra 25 nasjoner jobber i selskapet, og det arbeides hardt for å få en bedre kjønnsbalanse blant sjåførene.   

– Vi er store og må ta ansvar, spesielt lokalt. Vi har et langsiktig prosjekt for å bekjempe utenforskap, og ser mer etter karakter enn karakterer. Det er viktig for meg. Én ting er hva som står i arbeidsinstruksen, en annen ting er å bidra til felleskapet – for eksempel med godt humør.

Totalt er Klev sjef for nærmere 250 ansatte i Asko Agder, og selskapet runder snart en omsetning på seks milliarder. Det betyr fartsfylte dager for 45-åringen.

Det kunne riktignok blitt enda mer fartsfylt, hvis alt hadde gått som han ville. Etter at en stygg smell i ansiktet satte planene om en fotballkarriere tilbake i ungdommen, var drømmen å bli jagerpilot.

– Jeg ble kastet ut på legesjekken. Grensen for jagerpiloter er en høyde på 1.92. Jeg er 1.93. Og for å være ærlig: Jeg har stor forståelse for den grensen. Jeg har sittet i et jagerfly, og det er ikke særlig praktisk.

Formidlet med DigiStory