Gjennom 2024 var Næringsforeningen involvert i en rekke næringspolitiske saker. Vi vil her gå inn i noen av de mest sentrale sakene, som alle har en tydelig plass i foreningens strategi. 

Havvind  

Også i 2024 har havvind stått høyt på agendaen på energifronten. Det har spesielt vært arbeidet med å fremme viktigheten av forutsigbarhet i tildelinger, risikoavlastning for havneinfrastruktur og behov for at ett departementet har sakseierskap til utvikling av havner (industriområder med kaifront).   

Hele året har det vært et jevnt trykk på å være til stede der aktørene er, som deltakelse på delegasjonstur til Stavanger og Haugaland, Science meets industy, North sea wind conference, Sea Breeze, havvindkonferanse i Newcastle og Hamburg samt Havindkonferansen i Oslo. Høsten 2024 brukte Nikr en del ressurser da Næringsalliansen var initiativtaker for flere arbeidsmøter med tema “styrking av havvindindustrien på Agder”. I oktober inviterte NiA også til et frokostmøte i Oslo om statsbudsjettet, hvor havvind og havnefasiliteter var én av hovedtematikkene sammen med karbonfangst på Returkraft.  

Det har vært viktig å fremme Fremtidens havvind som lokal aktør og Nasjonalt kompetansesenter som nasjonal aktør innen havvind, og å støtte opp om finansieringen til begge.  

Ventyr vant auksjonen på Sørlige Nordsjø II, et konsortium som ikke hadde brukt så mye tid i Agder i forkant. For at de skal kunne benytter havneinfrastrukturen i Agder er det behov for oppgraderinger av havnefasiliteter. Dette har tidligere ligget under fire ulike departement, og det har vært viktig å samle dette med ansvar hos ett departement. Det har også vært arbeidet aktivt med finansiering av havnefasiliteter, her med ønske om en offentlig støtteordning som tar litt av risikoen. Dette er en sak som går videre med full styrke inn i 2025.   
 

God vei gjennom Agder er en av de viktigste sakene for NIKRs medlemmer. I samarbeid med ordførere langs E39 mellom Kristiansand og Stavanger samt Lister Næringsforening og Næringsforeningen i Stavangerregionen, har vi opprettet E39-aksjonen. Denne har hatt jevnlige møter gjennom 2024, både i eget arbeidsutvalg for å koordinere aktiviteter, med Nye veiers ledelse og ikke minst på politisk toppnivå, der vi har hatt flere møter med politisk ledelse i samferdselsdepartementet og møtt transportkomiteen. Vi deltok også under høringen av Nasjonal Transportplan (NTP) da transport- og kommunikasjonskomiteen behandlet denne.   

I arbeidet med ny vei vektlegger vi blant annet dette:  

• Jobbe for at kommunene forstår Nye veiers arbeidsmåte, der blant annet samfunnsnytte vektlegges stort. Alt som fordyrer en vei gjør den mindre aktuell å bygge. For denne strekningen (E39 mellom Kristiansand og Ålgård) har man forstått dette. I motsetning til E18 i østre Agder, der kommunene ikke blir enige og delvis fremmer dyre løsninger.  Der man ikke får ned kostnadene og blir enige om en plan, kommer det heller ikke noen vei.  

• Det har også vært avgjørende at partiene opprettholder modellen Nye veier, som vi vet gir mer vei pr krone enn slik det var før selskapet ble opprettet (i følge Menonrapport bestilt av Samferdselsdepartementet). Dette spilte vi også inn til partiene før gjorde ferdige programmene til valget i 2025.   

• Arbeide for at rammene til vei økes. Prisstigningen for vei har økt mer enn i samfunnet ellers. Dette er ikke kompensert i overføringene til blant annet Nye veier.  

• Arbeide for at det ikke legges inn flere veier i Nye veiers portefølje. Flere traseer der øker den interne konkurransen og utsetter ferdigstillelse av ny E39.  

• Ha tett kontakt med Nye veier for å sikre at våre synspunkter er kjent og kunne identifisere om det er problemer som dukker opp. Et slikt har vært massehåndtering fra Ytre ringvei, der nye krav har kunnet føre til at kostnadene vil gå opp. Ved utgangen av 2024 var ikke denne problemstillingen avklart.  

• Skape engasjement hos bedrifter og i politikken om saken. Dette gjøres gjennom medieutspill, kronikker og ikke minst den årlige E39-konferansen i Kvinesdal. Denne ble gjennomført for andre gang i 2024. I 2024 kom statssekretær i samferdselsdepartementet Cecilie Knibe Kroglund (som er fra Agder) og leder av samferdsels og transportkomiteen Sigbjørn Gjelsvik (Sp), foruten representanter fra stortingsbenkene til Agder og Rogaland.   

Vårt arbeid med infrastruktur skjer også gjennom Sørlandets samferdsløft, der NHO Agder er sekretariat. Videre er dette tema i Næringsalliansen, der vi mot slutten av 2024 fikk satt mer trykk på E18 østover fra Kristiansand.   

Vi har i en årrekke arbeidet for gjennomføring av Gartnerløkka-prosjektet, og ser med glede at dette går fremover. Vi hadde et informasjonsmøte om prosjektet sammen med hovedentreprenør Eiffage og Statens vegvesen.   

Gjennom Næringsalliansen holdes også trykket oppe for å få realisert industriveiene til Eydehavn og Spangereid.   

Parallelt med arbeidet for å få nye veier, så har problemstillingen med bompenger på ny E39 mellom Kristiansand og Mandal vært en gjenganger. Bompengene her kreves inn over 15 år og avsluttes tidligere hvis veien er betalt. Standarden på sideveien (gammel E39) er såpass god, at mange bruker denne. Resultatet var at man økte bomsatsen på ny vei for å kompensere bortfallet av trafikk. Vi har ment at dette er feil medisin. I stedet bør man få lov til å utvide nedbetalingsperioden slik at man betaler mindre pr gang. Dette er en løsning som også Agder fylkeskommune støtter. Til nå er denne avvist av Samferdselsdepartementet.   

Gode flyforbindelser er viktig for landsdelen og næringslivet. I 2024 ble dessverre ruten til København lagt ned, tross god trafikk. Fra regionen ble det arbeidet godt for å få denne tilbake, og høsten 2024 gikk SAS ut med at de gjenoppretter ruten fra og med slutten av mars 2025. NIKR er en aktiv del av Kjevikrådet (tidligere flyplassutvalget) og har arbeidet sammen med blant annet Visit Sørlandet for å få på plass et bedre arbeid som profilerer Agder og Kristiansand som en spennende destinasjon utenfor Norge. Dette krever langsiktig arbeid. Fylket har gått inn med penger til denne satsingen som skjer i regi av Visit Sørlandet. Vi arbeider sammen i regi av Kjevikrådet med å få flere sponsorer til arbeidet. På sikt er målet at dette skal være med å trygge de to utenlandsforbindelsene flyplassen har og på sikt føre til flere. London er en prioritert rute man arbeider for.   
 

Starten av 2025 kom det et medieoppslag som oppsummerte en viktig begivenhet for Kristiansand i 2024: Åpningen av Kunstsilo. Da kom Kristiansand på 21. plass av de 52 stedene i verden som New York Times anbefaler leserne å reise til i 2025.   

Ikke bare ble siloen trukket frem, selv om denne utgjør en stor del av oppslaget. Byens rikholdige kulturliv på Odderøya, Kilden og andre kvaliteter i byen som trehusbebyggelsen i Posebyen, er noe av det avisen roser.   

Slik peker utnevnelsen både fremover og bakover for Kristiansand. Medieoppslaget viser til det fulle hvorfor byutvikling er viktig for Næringsforeningen (og er nevnt spesifikt i strategien): det handler om å skape en attraktiv region som folk vil både besøke, bo i og investere i. Alt dette henger sammen. Hvis flere besøker byen og regionen gjennom hele året, så sikrer vi inntekter som skaper en enda mer spennende by å bo i. Byen har gått gjennom en stor utvikling og transformasjon de siste 20 årene, noe fastboende har sett, men kåringen gjør dette tydelig for hele verden. Og siloen blir fyrtårnet eller symbolet som vi kan feste denne historien til.   

Det er slike steder folk med kompetansen næringslivet etterlyser, ønsker å flytte til og bo i. Derfor må vi ha et videre perspektiv for arbeidet med å skape en spennende by og region, enn det snevre som går på om man er for eller mot bompenger i en byvekstavtale, om hva som tjener kun én bransje (som eiendom/utbyggere) eller hvilke rammebetingelser som utelivsbransjen har.   

I møte med Kommunalutvalget i 2024 var vi tydelige på hvilken rolle Kristiansand har. Noen tall viser dette: Kristiansandsregionen er Norges sjette største bo- og arbeidsmarked. Kristiansand har 70 prosent av innbyggerne i denne regionen. Til sammenligning er Stavangerregionen Norges tredje største. Her har Stavanger kommune 40 prosent av innbyggerne. Vekten av Kristiansand og betydningen av beslutningene som tas i Bystyresalen betyr relativt sett mer for landsdelen enn i vest.   

Vi mener det politiske flertallet ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg dette, og vil adressere dette i 2025. 

Vi skrev at saken i NY Times peker både fremover og bakover. Det er ingen tvil om at Kristiansand har gjort mye riktig og at det riktig å støtte silo-prosjektet. Litt mer i skyggen av dette kom nyheten om at Vest-Agdermuseet i Nodeviga nå fullfinansieres ved at staten gir sitt bidrag over statsbudsjettet i 2025 (og fremover). Men Kristiansand har et stort uforløst potensial gjennom utvikling av flere kvartaler, Posebyen, tettheten av kunstnere på Odderøya og utvikling av Lagmannsholmen til byformål. Store saker som skapte strid særlig før 2019-valget er realisert eller er under realisering. Nå må vi ser fremover.  

Gjennom 2024 har vi særlig arbeidet med Lagmannsholmen, der NIKR satte sammen ei ressursgruppe i samarbeid med kommunen på vegne av Kvadraturforeningen, Gårdeierforeningen og Utbyggerforeningen. Fra NIKR deltar representanter fra fagrådet for byutvikling og infrastruktur. Næringspolitisk leder Roar Osmundsen leder arbeidet og koordinerer inn mot kommunen. Denne gruppa blir enda mer aktiv i 2025, når planene for byutviklingen på Lagmannsholmen skal behandles politisk. Ventelig er nøyaktig plan ferdig i midten av 2026.   

For Næringsforeningen markerer arbeidet med Lagmannsholmen en ny, viktig fase for et arbeid som både styre og administrasjon har arbeidet mye med i over 15 år. Som kjent ble utvikling av området stilt i bero etter kommunevalget i 2019, til tross for at bystyret noen måneder før la grunnlaget for flytting av konteinerne. Før arbeidet nå konkretiseres i egen plan, er Næringsforeningens perspektiv at området må utvikles til byformål som rommer både kontorer, servering, boliger og rom for det uventa. Husk at ingen snakket om Kunstsilo for ti år siden. Samtidig må ikke området gå i konkurranse med butikkene i sentrum. Utviklingen må balanseres med at Lagmannsholmen er åpen og inviterende for befolkningen samtidig som utviklingen av eiendommene gir havna tilstrekkelig inntekter for å kunne erstatte havnefunksjonene som forsvinner.   

I 2024 fikk vi meldingen om at Kristiansandsregionen omsider får en byvekstavtale. Fra før var det godkjent en bompengeproposisjon i Stortinget som økte bomsatsene og antall innkrevingspunkter. Siden saken engasjerte stort i 2024 (og inn i 2025), så kan litt historisk kontekst være nyttig: Disse bomstasjonene er satt opp i det området Bystyret vedtok skulle være måleområdet for nullvekst i biltrafikken. Det var Granavolderklæringen til Solbergregjeringen (i 2019) som redefinerte disse bestemmelsene, slik at man fikk mer råderett lokalt til å definere hvor området man måler nullvekst skal være. I Kristiansand ble dette definert som Kvadraturen med tilstøtende områder samt Sørlandsparken. Denne nye definisjonen gav betydelig lavere bomsats enn det kommunen ville fått hvis de opprinnelige reglene hadde blitt anvendt (der man skulle måle all trafikk i hele byvekstområdet).   

NIKR har støttet arbeidet med byvekstavtale fordi dette setter kommunene i vårt felles bo- og arbeidsmarked i stand til å finansiere viktige investeringer. Foruten Gartnerløkka så finansierer dette tiltak både innen vei, gang- og sykkelveier samt mer til kollektiv (økt frekvens og lavere priser). Bommene reduserer trafikkbelastningen i blant annet Kvadraturen ved at færre kjører bil, og slipper frem de som trenger (for eksempel næringstrafikken). Vi var imidlertid skeptiske til det høye antallet innkrevingspunkter den gangen det ble behandlet.  

I 2024 ble også CB-området en sak. Her er det politiske flertallet tydelige på at de ønsker et mangfold av virksomheter blant annet innen kultur og mat, som kan være med på å styrke Kvadraturen og samtidig knytte sentrum mot Grim. Saken om etablering av blant annet dagligvare på tomta ble en mediesak, og også tema under en bykveld vi arrangerte sammen med Kvadraturforeningen. Senere har planene for området blitt mer konkrete, der blant annet Homborsund bryggeri flytter inn. I sammenheng med denne diskusjonen – siden Kristiansands Næringsselskap (Knas) kjøpe CB-området – tok vi opp rollen til dette selskapet under et medlemsmøte i august. Våre medlemmer er opptatt av at Knas skal ha en tydeligere profil med å legge til rette for næringsområder og ikke være en konkurrent for private. Under budsjettbehandlingen i Kristiansand i desember, ble det vedtatt et verbalforslag der man nettopp ser på denne rollen. For kommunen som eier er saken intrikat, all den tid de som eier tar ut utbytte fra selskapet som går i bykassa. Saken vil komme opp igjen i 2025.  

Også i 2024 har strøm vært en viktig tematikk for Næringsforeningen. Forskjeller i strømpriser i Norge over tid, er en utfordring for vårt næringsliv. Vedvarende prisforskjeller mellom prissoner er konkurransevridende og urettferdig for næringslivet her i regionen. Det har vært viktig å poengtere viktigheten av rettferdighet, og behovet for like vilkår for næringslivet.  

I august 2024 hadde vi et spørsmål om strømpriser i konjunkturundersøkelsen. Det ble da spurt: “Er de vedvarende høye strømprisene en trussel mot din virksomhet?” 33,2 prosent svarte at det er en trussel, mens nesten 39,4 prosent sier at det ikke er en trussel. Samtidig svaret 27,4 prosent at strømpriser er blitt den nye normalen som er priset inn.   

Strøm har vært en viktig tematikk i møter med nasjonale politikere. Vi har spesielt tatt det i dialog med Agderbenken. Én av nøkkelpersonene er Gro-Anita Mykjåland fra Agderbenken som er energipolitisk talsperson for Senterpartiet, som i 2024 satt i regjering.   
 

Næringsforeningen har gjennom 2024 arbeidet mye for å styrke synligheten nasjonalt. Dette arbeide hviler på to ben:  

• Opprettelsen av Næringsforeningene i Norge (NIN). Organisasjonen er rett nok formelt opprettet i 2025, men fundamentet ble lagt i 2024, der Roar Osmundsen fra NIKR var med i arbeidsutvalget og Trond Backer med i interimstyret. Et av målene er å kunne være med på høringer på Stortinget. Her er det normalt bare nasjonale organisasjoner som får være med. En forsmak på det var da vi deltok på høringen av ny NTP i juni.   

• Opprettelsen av Oslokontor og samling av klynger, organisasjoner, UIA med flere fra Agder i felles bransjesamlinger. Vinteren 2024 uførte vi flere intervjuer med nasjonale politikere for å høre hva de svanet fra regionen. Vi snakket særlig med Agderbenken, men også folkevalgte fra andre regioner for å matche. Konklusjonen var at Agderbenken etterlyser mer synlighet fra Agder og tilstedeværelse, men også mer informasjon om saker. De etterlyser at man i større grad står sammen om felles saker som er viktige for hele Agder. For å besvare dette har NIKR på vegne av Næringsalliansen inngått avtale med Oslo handelsforening for å huse kontor og møtelokaler i Oslo. Her var det flere møter fra høsten 2024. Møtevirksomheten med nasjonale politikere har økt i samme periode. Parallelt hadde vi i august første bransjesamling der NHO Agder, LO Agder, UIA, næringssjefer, alle klyngene med mer deltok. Stemningen fra første samling var så positiv at vi fortsetter inn i 2025 med flere møter. Dette skal styrke kraften i regionen der vi er enige om felles mål og saker, selv om eierskapet vil avhenge av sak.