– Vi kan bruke kunstig intelligens til å bli mer inkluderende

Elisabeth Asser er bærekraftsansvarlig i Sparebanken Sør og har tatt doktorgrad innen kunstig intelligens. Hun tror KI kan bidra til å skape mer økonomisk likhet, men ser også flere fallgruver ved teknologien.

TEKST JAN FRANTZEN
FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

Hvordan knytter dere kunstig intelligens til bærekraft?

– Kunstig intelligens er et verktøy som gir et bredt spekter av muligheter til å hjelpe oss gjennom det grønne skiftet. Men vi er også inne i en hype, slik jeg ser det. Vi må ikke glemme at det er teknologi, og måten vi har brukt den på, som har ført verden inn i det uføret den er i nå. Så vi må sikre at vi bruker KI på en klok måte, og med et annet tankesett enn vi har gjort med tidligere teknologi.

Hvilket tankesett sikter du til?

– Vi er på mange måter låst til en idé om at ingenting har verdi med mindre det gjøres om til en ressurs. I dagens samfunn er det én verdi som trumfer det meste, og det er effektivitet. Når ble vi egentlig enig om at effektivitet er målet for livene våre? Det er viktig at vi stopper opp og begynner å snakke høyt om dette. Hvis det er ett tidspunkt i historien hvor vi trenger å snakke om hva målet for all denne effektiviteten skal være, så er det nå.

Hva betyr dette for Sparebanken Sør?

– Vi har et viktig samfunnsoppdrag, og vi kan ikke kun legge oss under effektivitetsverdien. Vi er forpliktet til å sørge for at den teknologien vi velger å implementere og sette ut i verden, gagner samfunnet.

Hvordan bruker dere KI i dag, og hva er mulighetene fremover?

- Vi er helt i startgropa. Men én ting vi kan bruke kunstig intelligens til etter hvert, er å se på hvem som får avslag på lån og hvorfor. Vi kan bruke KI-teknologi til å spille dem gode, gi råd og bli en «personlig trener» innen økonomi. Det vil si at vi kan bruke kunstig intelligens til å bli mer inkluderende, og til å få nye typer kunder. Det er positivt, for det å skape mer økonomisk likhet i samfunnet er hele tanken bak sparebankene.

Hva er fallgruvene?

- Datagrunnlaget vil alltid være begrenset, og preget av de som har valgt det ut. Det vil dessuten gjenspeile tiden da dataen ble dokumentert. For eksempel, hvis vi nå skulle automatisere lånesøknadene våre med kunstig intelligens, og datagrunnlaget vårt går 50 år tilbake i tid, så ville algoritmene sannsynligvis gitt lån til menn på 45 + på visse postadresser. Dette er fordi det tradisjonelt sett har vært de som har hatt ansvar for husholdningen økonomisk. Dermed kunne vi bidratt til å skape større sosiale forskjeller. Man må altså være bevisst på hva algoritmene ikke ser.

EU-direktivene krever at dere har en grønn portefølje, hva betyr det for banken og for din rolle?

– Det er et genialt grep fra EU å bruke bankene i det grønne skiftet, fordi vi sitter på kapitalmakt og kan si ja eller nei til kundene våre. Hvis en virksomhet kommer til oss og vil starte noe, og det ikke er tilstrekkelig grønt, må vi kunne veilede kunden til å gjøre de riktige grepene, eller så må vi kanskje si nei. Det samme prinsippet vil til en viss grad gjelde privatkunder, men på det området er det fortsatt mye som er usikkert. Min rolle er blant annet å bistå banken med innsikt i hva slags kompetanse vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet. Det er Sørlandets mest spennende jobb, synes jeg selv.

Mine tre prinsipper for ledelse:

Vis tillit. Tillit er grunnmuren i alt godt, menneskelig samarbeid.

Vær tydelig. Alltid. Uklar kommunikasjon er oppskriften på psykologisk usikkerhet.

Sørg godt for flokken din. Å være leder handler om å spille medarbeiderne så gode som mulig på veien mot målet.

Elisabeth Austad Asser (49)

Bærekraftsansvarlig i Sparebanken Sør

Fra: Arendal. Født i Tromsø.

Familie: Gift, tre barn

Bakgrunn: Tidligere salgssjef digitale kanaler i Gjensidige, leder for internettavdelingen i Color Line og leder for digitale kanaler og marked i Sparebanken Sør. Hovedfag i litteraturvitenskap og filosofi.

Formidlet med DigiStory