Menneskekjennerne

Lei av at alle snakker om kunstig intelligens? Her er noen eksempler på yrker hvor menneskelighet i seg selv er uerstattelig.

HOBBYPSYKOLOGEN

- Jeg er overrasket over hvor mange som tror at journalister bare er ute etter skandaler, sier Sven Arthur Ljosland i Fædrelandsvennen.

TEKST Liv Eva Kirkesæther/Ordklang
FOTO Erling Slyngstad-Hægeland

Et godt ansikt. Beskrivelsen popper frem i hodet så snart han rekker hånden frem for å hilse. Øynene lyser av vennlighet, og smilet er lunt.

— Så rart å skulle befinne seg på denne siden av kameraet. Men det hadde jo ikke vært greit å si nei til noe jeg selv ber av andre.

Sven Arthur Ljosland ler, og viser tegn til at vi kan sette oss ned i en sittegruppe. Like ved oss er nyhetsdesken til Fædrelandsvennen. Høyt tempo og hyppige publiseringer kjennetegner miljøet her. Men noen ganger må tiden stoppe helt opp. For eksempel når telefonen ringer.

— Mange av dem jeg treffer står i vanskelige livssituasjoner med tøffe historier å fortelle. I de tilfellene kreves det ekstra oppfølging – ja, nå høres jeg kanskje ut som en psykolog – men det betyr at jeg for eksempel bør følge opp med en telefonsamtale eller to i etterkant.

— Hvor viktig vil du si det er å være flink med mennesker i jobben din?

— Jeg vet ikke hvor flink jeg er med folk, men en må nok ha noen egenskaper som gjør at en ikke bare turer på i sårbare situasjoner.

EQ foran AI

Temaene Sven Arthur skriver om er tunge.

De innbefatter overgrep, selvmord, kriminalitet og rus.

For to år siden gikk han selv ut i egen avis og fortalte om en barndom preget av alkoholisme i teksten «Lyden av søndag morgen».

Teksten var av det slaget som får hårene til å reise seg i nakken.

«Fra utsiden ser huset vårt ut som et hvilket som helst annet i Romskogen. Innvendig er det ei slagmark – et tablå som forteller nattens historie uten omsvøp. Den historien fortelles alltid best søndag morgen. Før noen rekker å pynte på den. Før noen fritas for ansvar. Før promillen blir for lav».

Kunstig intelligens kan lage tekster.

Gode historier, derimot, skapes av mennesker.

— Tårene kan trille etter et sterkt møte. Jeg husker særlig et møte med en kvinne som fortalte om det å ha en alkoholisert mor, som jeg kjente meg igjen i.

Noen jobber kan maskinene aldri ta fra oss. Sven Arthur Ljosland bruker mye av arbeidsdagen sin i samtale med andre mennesker. Som journalist lytter han til, og formidler, historiene deres.

Nøkkel til åpenhet

For Sven Arthur har det å være åpen selv vist seg å senke terskelen for andre å ta kontakt med ham.

— Jeg har fått tilbakemeldinger på at min egen åpenhet har vært nøkkelen til at de selv kan åpne seg.

Journalistens ord, og ikke minst etiske ettertenksomhet, står i sterk kontrast til stereotypen om en kynisk reporter som går over lik for en god story.

— Jeg er faktisk overrasket over hvor mange som uttrykker skepsis og en tro om at journalister bare er ute etter skandaler. Samtidig skjønner jeg dem, for de har kanskje aldri vært i media før. De trenger mer forutsigbarhet og informasjon for å bli trygge.

Lærdom for livet

Høsten 2023 merket Sven Arthur at mange av de nære og tunge sakene han jobbet med, rørte et eller annet hos folk der ute.

— En kar, som har stått i en vanskelig livssituasjon i mange år, ringte meg og sa: «Du kjenner ikke meg, men jeg trengte bare noen å snakke med».

Sven Arthur og mannen ble sittende og prate i en halvtime om noe han knapt hadde fortalt noen andre.

— Det har lært meg at alle mennesker fortjener å bli tatt på alvor, og at en skal være forsiktig med å tro at man kjenner noen før man faktisk gjør det. Og ikke minst: Alle mennesker bærer på en historie.

På Matkroken i Indre Årsnes, møter Marion Glamsland Berntsen og ektemannen Bjarne Berntsen sambygdingene sine midt i hverdagen. Gjennom hjemmebesøk og ærend kommer de tett på livet til dem som trenger dem mest.

NÆRKONTAKTEN

For Marion Glamstad Berntsen og ektemannen Bjarne, er det møtene med kundene som gir butikkjobben mening.

— Det er tidlig på morgenen, så det spørs om noen av stamkundene våre dukker opp ennå.

Marion er nærbutikkens ansikt utad i Lillesand. Med én butikk i Høvåg, og én i Lillesand sentrum, kjenner hun de fleste – og de fleste kjenner henne.

Ja, såpass godt kjenner hun folk, at hun har en egen leveregel:

— Skjer det noe i bygda, kommer folk gjerne på butikken for enten å fortelle eller få informasjon. Men vi som jobber her skal ikke være sladrekjerringer.

Helt hjem

Egentlig er Marion utdannet frisør. Etter en skulderskade på både henne og mannen Bjarne, som tidligere jobbet som snekker, overtok de butikken i 2008 etter Marions mor.

Den menneskelige kontakten er alfa og omega for driften, særlig på vinteren. I årevis har de også tilbudt hjemlevering.

— Hjemmebesøk betyr veldig mye i en bygd som Høvåg, med dårlig kollektivtrafikk. For mange er det kanskje det eneste besøket de får den uka. Vi må sette av god tid både til en kaffe og en prat for dem som ønsker det.

Takknemligheten opplever de både fra kundene selv og familiene deres, som kanskje bor langt unna. Flere opplever å kunne bo lenger hjemme, takket være tilretteleggingen fra nærbutikken.

— Sånn sett kan du si at vi trolig tar litt av kommunens oppgaver også. Vi henter medisiner på apoteket, tar med giro ferdig underskrevet og leverer det i banken for dem. Det er nok uvanlig nå til dags. For oss er det både en inntektskilde og noe som er koselig.

Stoler langs en landevei

For enkelte mennesker betyr det også ekstra mye å komme seg ut av huset. Særlig én kunde husker Marion godt. Uten bil og boende et stykke unna, tydde den eldre herren til kreative grep for å klare å komme seg til sitt daglige treffpunkt.

— Han ville komme hit for å treffe folk og ha en kaffekopp. Så ble han dårlig til beins, og derfor satte han ut plaststoler for hver 100. meter, slik at han kunne hvile med sekken. De stolene fikk stå i fred!

Den daglige rutinen betydde så mye for ham, at Marion skjønte det var fare på ferde om han ikke dukket opp. En dag uteble han. Marion kontaktet familien på Østlandet, og skaffet ham hjelp.

— Slike situasjoner kommer vi borti her, og de gir oss veldig mye på det menneskelige plan.

— Som gammel frisør, hvor mye tar du med deg av menneskekunnskapen du har lært gjennom et variert yrkesliv?

— Jeg tror nok jeg har en fordel av å kunne lese kroppsspråk, og kjenne mennesker. Det kan vi bruke til å hjelpe de som kanskje har vondt for å komme med spørsmål de lurer på.

— Du nevnte giroer og hjemlevering. Hva annet kan de trenge hjelp til?

— Det kan være ting de ikke vet at de trenger hjelp til. En kunde begynte for eksempel å bestille fryktelig mange lyspærer. Vår kjennskap til kundene gjør at vi merker forskjell i atferden, og dermed kan skaffe dem hjelp når vi merker at det tuster litt.

What happens at Matkroken – stays at Matkroken.

Sjeiker fra Dubai og popstjerner

Når snøen drypper fra taket, og hvitveisen dukker opp i veikanten, nærmer det seg høysesong. Forskjellen på sommer og vinter er markant.

— Nå er vi på fornavn med kundene våre, men på sommeren koker det her. Da er det helt annet klientell, noe som også påvirker sortimentet vårt.

At mange kjendiser og rikfolk har hytte i Blindleia, er ikke akkurat en hemmelighet. Marions prinsipper om diskresjon er ufravikelig i opplæring av nyansatte.

— De ansatte skal ikke løpe etter autografer, og vi skal behandle alle mennesker likt. Tross alt er det kundene vi har gjennom hele året vi lever av.

— Er dette Norges mest kjendisspekkede nærbutikk?

— Vi har i alle fall mange kjente navn innom, så det er nok ikke så langt unna. Noen av dem låner også ut hyttene sine til utenlandske forbindelser.

— Da må jeg spørre, hvem er den største kjendisen du har hatt innom her?

— Hjelpe meg, det er både popstjerner og forretningsfolk. Det er vanskelig å skulle trekke noen frem.

— Du må gi noen navn.

— Nei, det.. har vært noen sjeiker fra Dubai og sånn da.

Marion smiler lurt, og skjønner nok hun er i ferd med å bli satt på en prøve i prinsippene hun akkurat har snakket om. Denne gangen er det fotografen som kommer med oppfølgingsspørsmålet.

— Men hva kjøpte sjeikene fra Dubai da?

— Nei, den får du ikke, ler Marion, og legger til:

— Der kommer diskresjonen vår inn i bildet.

— Vi er nødt til å være brutalt ærlige, men også kloke i måten vi legger budskap frem for klientene våre, advokat Ingrid Dovland.

MENNESKEELSKEREN

Ingrid Dovland i Tofte Hald ble advokat for å kunne jobbe tett på mennesker.

Advokater. Smaker man på ordet, går det kanskje gjennom ulike assosiasjonsstadier:

Konflikt. Kriminalitet. Paragrafer. Straff.

— Heia!

Et stort smil og energisk nordnorsk. Ingrid Dovland ser ikke ut til å være tynget av verken paragrafer, krim eller konflikter.

— Jeg ble advokat fordi jussen tilbyr mange muligheter, men ikke minst fordi jeg kan jobbe med mennesker.

Primært jobber hun med entreprise og fast eiendom, samt problemstillinger innenfor kontraktsrett.

— Tidligere var det nok litt mer uvanlig å være en ung kvinne innenfor bygge- og anleggsbransjen. Jeg utfordrer trolig den klassiske forestillingen om at det bare er eldre menn i denne bransjen.

— På hvilken måte får du brukt menneskekjenneren i deg selv i denne jobben?

—Det jeg liker best med jobben er den mellommenneskelige dimensjonen man får gjennom klientmøter for eksempel. Det er viktig å bruke tid sammen for å opparbeide tillit og et godt samarbeidsklima når man får inn nye klienter. En bør kunne lese både mennesker og situasjoner, og der tror jeg at jeg har en styrke.

Tvist og brutal ærlighet

Flere av de sakene Ingrid jobber med omhandler oppføring eller rehabilitering av private boliger hvor ting ikke har blitt som forventet. Da bistår firmaet enten entreprenør eller forbruker. Tvistene kan dreie seg om både forsinkelser, dagmulkt og mangler.

— Som den store saken om husene på Justneshalvøya i vinter?

— Ja, som den saken. I slike saker har nok de fleste lett for å sympatisere med forbrukeren.

Ingrid forteller at advokater i dialogen med klienter må tørre å være ærlige om hvor godt saken står seg rent rettslig, og gi tydelig uttrykk for eventuelle svakheter som kan medføre risiko for å tape en eventuell rettssak.

— Vi er nødt til å være brutalt ærlige, men også kloke i måten vi legger det frem for klient. De fleste har mer forståelse for våre vurderinger om man tar en god prat ansikt til ansikt, og det forteller noe om at vi ikke bare bør sitte bak en skjerm.

Trynefaktor: Fleip eller fakta?

Men hvor mye har egentlig trynefaktoren å si – eller rettere sagt en klients evne til å fremstå troverdig og veltalende i retten?

— Det har mye å si at klienter klarer å gi uttrykk for det faktumet som de mener er riktig, slår Ingrid fast.

— Hva ser dere etter?

— Det er viktig at både klienter og vitner får gitt uttrykk for det de mener på en god og ryddig måte. Det å være i retten kan være en fremmed situasjon for mange, og da er det vår oppgave som rådgiver å forberede de så godt som mulig på situasjonen de vil møte. Derfor snakker vi mye i forkant om hva som rettslig sett er relevant å uttale seg om for retten slik at dommeren får et godt grunnlag for å avsi dom.

— Så der er det litt menneske-opplæring, rett og slett?

— Nja, kanskje ikke opplæring, men det kan ha mye for seg å forberede klienter på hva de møter i retten og hvordan man bør forholde seg under en rettssak. Noen klienter skjønner fort hva som er viktig for saken og er gode på å få frem budskapet sitt på en god måte.

— Hvilke trekk har de til felles?

— De beholder roen, er saklig, snakker respektfullt til omgivelsene, og lar seg ikke påvirke alt for mye av følelser for eksempel.

Følelser og bevissthet

Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved UiA om hva som skiller menneske fra maskin.

Hvilke kvaliteter/ferdigheter kan aldri erstattes av kunstig intelligens?

- Det vi ser at kunstig intelligens ikke klarer, er de menneskelige aspektene som følelser og bevissthet.

Hva skiller menneskelig intelligens fra kunstig intelligens?

- Kunstig intelligens klarer problemløsning, men bevissthetsfølelsen er helt borte. Det er ganske mye hos mye mennesker som ikke har med intelligens å gjøre. Ta oppgaven til ledere, for eksempel – det handler om mer enn problemløsning, men å bli sett som menneske.

Trenger folk være redd for at jobbene trues?

- Hvis en evner å tenke at denne teknologien skal jeg være med på å utnytte, så er man med på kappløpet. Eksemplet jeg ofte bruker er banknæringen for tjue år siden da internett gjorde inntog. De var tidlig på, og introduserte nettbanker. De lever i beste velgående, selv om ingen går i banken lenger. Slik er det her også: Du kan være med og utnytte det, eller la være.

Formidlet med DigiStory