Myteknuseren

Morten Goodwin er en av landets fremste eksperter på kunstig intelligens. Han avkrefter de fleste av folks bekymringer rundt teknologien – men han har noen selv også.

Tekst: Jan E. Frantzen, foto: Erling Slyngstad-Hægeland.

For Morten Goodwin begynte det med en Commodore 64 på åttitallet.

Siden da har han vært datanerd.

På begynnelsen av 2000-tallet oppdaget han en teknologi som kaltes kunstig intelligens, og da var fremtiden hans staket ut.

– Jeg følte at det kom til å revolusjonere IT-verdenen. Det ga innblikk i et helt nytt univers – som var nesten uendelig. Mulighetsrommet med kunstig intelligens er helt enormt, og det syntes jeg var utrolig fascinerende.

Nå har han doktorgrad i emnet. Han forsker på det. Skriver om det. Holder foredrag. Underviser. Alltid med stor innlevelse og entusiasme.

– I 2012, etter at jeg var ferdig med doktorgraden, var jeg overrasket over at ikke flere brydde seg om dette temaet. Noen få år etter var jeg overrasket over at folk brydde seg så mye. Det var mange bekymringer, som for eksempel at robotene blir så smarte at de dreper oss alle og tar over. Det er naturligvis en myte.

Onde hensikter

Mange av folks bekymringer når det gjelder kunstig intelligens er altså ubegrunnede. Men Goodwin har noen selv også.

– Én av bekymringene er hvem som anvender teknologien. De store tek-gigantene er veldig gode på kunstig intelligens, fordi de har så mye data og så mye datakraft. Det er en helt annen liga enn det vi forskere kan få til. Det bekymrer meg at det er de som leder an.

En annen bekymring er at kunstig intelligens kan misbrukes av folk med onde hensikter.

– Eksempler på det er overvåking, autonome våpen og falske nyheter. Vi så et tilfelle av det for noen uker siden da det dukket opp en falsk video om at Ukrainas president hadde overgitt seg.

Mange initiativ i sør

Goodwin er professor ved Universitetet i Agder, og er i kraft av denne rollen i stadig kontakt med næringslivet i regionen.

Bedrifter kontakter ham fordi de ønsker å bruke kunstig intelligens. Noen ganger blir det til et samarbeid, noen ganger ikke. Andre ganger fører det til et forskningsprosjekt.

– Det er et ønske om å bruke kunstig intelligens mange steder, men det er en del ting som kreves for å få det til.

For det første må du ha data som er relevant for det du skal gjøre. Og så må det være noe som kan formaliseres på en eller annen måte – telles eller kategoriseres.

I medisinsk diagnostikk kan man for eksempel se sykdom eller ikke sykdom. I regnskap kan man se riktig postering eller feil postering. I fiskeindustrien kan man identifisere om det er en sei eller en laks.

– En del er skeptiske, enten fordi de ikke har noe særlig tro på at det fungerer, eller fordi de tror det er et blaff – en hype.

Men mange får aha-opplevelser når de ser at dette kan være en løsning for deres bedrift.

Om Morten Goodwin

Stilling: Professor ved Universitetet i Agder.

Alder: 41 år.

Familie: Gift, to barn.

Fra: Nøtterøy utenfor Tønsberg. Bor i Arendal.

Bakgrunn: Doktorgrad i kunstig intelligens. Ble førsteamanuensis ved UiA i 2011, og professor kort tid etterpå.

Leser: Mye faglitteratur utenfor mitt eget fag. En av de siste er Noise: A Flaw in Human Judgment av Daniel Kahneman.

Hører på: Gjerne musikk fra før 1980, som The Beatles og Simon & Garfunkel

Ser på: For tiden «Lykkeland» på NRK.

Gir meg energi: Mye, blant annet å snakke foran mennesker. Småsnakk, derimot, tapper meg for energi.

Formidlet med DigiStory