– Det er ikke urealistisk å snakke om Kristiansand som en kulturhovedstad i Norge. Jeg tror vi har et enormt potensial, sier direktør for kultur og innbyggerdialog i Kristiansand, Camilla Jarlsby.

Vi befinner oss foran Kunstsilo, som vil være flaggskipet for kulturbyen Kristiansand i uoverskuelig fremtid. Jarlsby mener det nye museet setter Kristiansand høyt på listen over turisters ønskede reisemål.

– Jeg tror ikke vi helt forstår hva vi har fått i fanget. Kunstsilo vil bety enormt mye for byen vår. For turismen, selvsagt, men også for fagmiljøene, samarbeidet med UiA, kunstnerne i byen, og et mer internasjonalt miljø i regionen, sier hun.

Og kulturdirektøren mener vi har mye mer å by på enn kulturaksen i sentrum.

– Vi har mye både på land, langs kysten og innover i landet. Det er noe unikt og spektakulært ved kystkulturen vår på Sørlandet som vi ønsker å gjøre enda mer synlig, og binde enda tettere sammen med andre kulturopplevelser du får i Kristiansand. Og i tillegg har vi den helt spesielle Odderøya, sier hun.

Lagmannsholmen er et annet viktig og spennende utviklingsområde i sentrum, knapt en Honningbarna-låts gangavstand fra silosalen i det nye museet. Med økonomisk støtte fra KORO (Kunst i offentlige rom) har kommunen fått med en kunstnerisk konsulent i utviklingsarbeidet.

– Vi både håper og tror at kultur blir en viktig ingrediens i utviklingen av dette området. Jeg ønsker at det skal være mye plass til både grøntområder og et rikholdig kunst- og kulturliv, slik at det blir et levende, nytt bymiljø. En av flere drømmer for Lagmannsholmen er at vi kan få en møteplass som ligner Deichman i Oslo, sier Jarlsby.  

Hun slår fast at kommunens jobb er å gjøre Kristiansand til en by hvor alle føler seg velkomne, finner seg til rette og ønsker seg tilbake til, enten man er fastboende,  student,  arbeidssøkende eller turist.

– Vi vet alle at det er noen helt grunnleggende ting som må være på plass når du vurderer hvor du skal bo eller hvilke steder du vil besøke. Kulturtilbudet kommer høyt opp på den sjekklisten, sier hun.

Grunnmuren på plass. Det er ikke lenge siden Kristiansand ble beskrevet som en kulturell ødemark, i hvert fall utenfor Quart-sesongen. Nå er mye på plass for å være en ledende kulturby. Men ikke alt. Årikstad ønsker seg for eksempel flere steder for eksperimentering.

– Det meste av arrangementer i dag gjøres med tanke på billettsalg, men det er ikke det som skaper stor kultur. Man må tørre satse på noe som ikke umiddelbart vil lønne seg økonomisk. Det er jo de gangene man blir utfordret og oppdager noe nytt, at man virkelig utvikler seg. Det er noe man må tillære seg over tid. Derfor synes jeg det er utrolig viktig å tenke langsiktig og investere i et godt miljø for å skape  noe som varer, ellers får du mange luftslott. Man trenger en solid grunnmur, og det føler jeg at vi er i ferd med å få.  Men det tar tid å bli en kulturby, sier Årikstad, og påpeker hva han mener byen trenger aller mest: flere unge mennesker.

– Hvis unge vokser opp med kultur, så blir det en integrert del av deres personlige utvikling. Da er de også mer mottakelig for det videre i livet. Kristiansand er en liten by som mange ungdommer tenker at de vil reise fra så fort som mulig. Det som skal til for å holde på flere av dem, er å være en levende kulturby. Hvis du ser til konsertmarkedet i Bergen eller i Oslo, så består det av mye unge folk. Sånn er det ikke i Kristiansand. Det er veldig positivt at studenthuset Bare er etablert i sentrum. Et sånt tilbud er essensielt for å kunne stabilisere seg som en kulturby, sier kunstneren.

Studenthuset befinner seg i bygget Kraftverk, byens nye møteplass for kunst og kultur i Skippergata. En rusletur hit fra Kunstsilo tar 10-15 minutter, eller en Green Carnation-låt, om du vil.

Maiken Køien Andersen er leder for Studentorganisasjonen i Agder (STA), og forteller at studentene bruker bygget til alt fra store konserter til syklubb og små arrangementer, i tillegg til at mange drar dit for å lese og jobbe. Her foregår også eksamensfestivalen UiArt, hvor over hundre kunstfagstudenter fra UiA holder konserter, utstillinger og forestillinger.

– Det er et bygg som blir fylt med mye liv, og som automatisk trekker studentene ned til sentrum. Jeg tror det har alt å si for at studentene skal få være med å sette preg på bylivet, i mye større grad enn tidligere, sier hun.

Andersen forteller at mange unge mener kulturtilbudet er veldig godt i Kristiansand, men at det kan være en utfordring å finne det.

– Kultur er veldig viktig for mange, og en måte å koble seg på lokalsamfunnet. Det er ofte økonomien som står i veien, så det er viktig for oss at det finnes studentrabatter på ulike ting og et mulighetsrom for at vi kan delta. I tillegg ønsker vi at Kristiansand kommune skal bli enda bedre til å formidle ut til oss hva slags type kulturtilbud som faktisk er økonomisk og geografisk tilgjengelig for oss. Det hender litt for ofte at vi ser i sosiale medier at det har skjedd noe som vi gjerne skulle vært på, sier STA-lederen.

Kunstsilo som samlingspunkt

Andersen mener studentene ønsker å føle seg som en del av befolkningen – ikke som gjester i byen.

– Det vet vi at mange gjør gjennom kulturlivet eller idrettslivet, sier hun.

– Hva betyr kulturtilbudet for om man velger å bli i byen etter studiene?

– Vi tror det har en del å si. Vi vet jo at studenter som kobler seg på kulturtilbudet på ulike måter, får utvidet nettverket sitt. Man treffer andre typer mennesker, og opplever litt andre sider ved byen. For mange føles det som om hele nettverket forsvinner når man er ferdig som student, men de som knytter seg mer til lokalsamfunnet er også mer tilbøyelig til å bli værende, sier Andersen.

Hun håper at Kunstsilo kan være et åpent samlingspunkt som kan bringe kulturlivet enda tettere sammen.

– Vi liker veldig godt det vi sier på studenthuset, om at du kan komme alene, men ikke være alene. Jeg håper Kunstsilo kan gi den samme følelsen.

Hva så med hovedstaden? Har de fått med seg alt som skjer på kulturfronten på Sørlandet?

– Mitt inntrykk er at mannen i gata i Oslo fremdeles forbinder Kristiansand først og fremst med Dyreparken, sol og sommer. Men jeg tror også kunnskapen er økende om at byen har andre ting å by på, sier Emma Lind.

Lind er opprinnelig fra Farsund, og har lang og bred bakgrunn innen kulturpolitikk. I 2021 var hun statssekretær for daværende kultur- og likestillingsminister Abid Raja, og i dag er hun leder for kreativ næring i hovedorganisasjonen Virke.

– Jeg har vært privilegert nok til å kunne reise en del, både i kulturdepartementet og i Virke-sammenheng, og det er ingen tvil om at Kristiansand har fått noe unikt. Og det er ikke bare på grunn av Kunstsilo. Det er på grunn av sammensetningen med Kilden, kulturskolen og Kraftverk, som sammen utgjør et skikkelig kraftsenter.

Mange følger med

At det meste av Kristiansands kulturtilbud er innenfor et relativt lite område, mener Lind er helt spesielt.

– I Oslo er det større avstand mellom tilbudene, man opplever ikke de store satsingene så samlet, sier hun, og håper man fortsetter å tenke stort i regionen.

– Kristiansand har ikke noe mindre potensial enn Bergen eller Trondheim, byer hvor det også skjer mye spennende. Men man må stå samlet, for det er bredden som gjør byen unik, og som kan gjøre den til en ledende kulturby. Jeg opplever at kulturlivet har blitt bedre på å samarbeide om nettopp det å vise bredden. Det er ikke slik at Kilden reklamerer bare for Kilden, for eksempel. Man er en del av et større fellesskap om å få spredt ut det brede tilbudet, for det er det som vil løfte hele regionen, sier Lind.

Hun er spent på hvordan Kristiansand blir synliggjort som kulturby fremover.

– For å bli en ledende kulturby må tilbudet være synlig. Kunstsilo var veldig synlig rundt åpningen, men så er spørsmålet hvordan det blir videre. Gjestene i Kunstsilo må kjenne til tilbudene som fins. Publikum må oppleve at det er åpent, relevant og tilgjengelig, sier Lind, som forventer at interessen for Kunstsilo gir ringvirkninger.

– Jeg tror det er mye nysgjerrighet knyttet til Kunstsilo, også i Oslo. Det er mange som følger med på dette. Og jeg tror flere og flere vil få øynene opp for at det finnes mer enn sol og sommer på Sørlandet.