Vil ha Hollywood til Odderøya

Kristian Landmark får fortsatt reaksjoner på sitt satiriske blikk på hjembyen i fjorårsfilmen K-town. Men akkurat nå er han mest opptatt av Odderøya.

Tekst: Jan Frantzen
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Det var 1997, og det var Quart. Kristian Landmark sto i Bendiksbukta og digget Rage Against the Machine. I sin egen hjemby.

 

De sang om sosiale ulikheter, politivold, rasisme og korrupsjon. De var hardtslående og energiske. Tøffe og uredde. Alt Kristian Landmark gjerne ville være.

– Det var skjellsettende. Rage var mitt favorittband, og Quart ble på mange måter mine forbilder. Det var en festival som turte å gå sine egne veier, og de var fryktløse i alt de gjorde, sier han.

43-åringen står omtrent samme sted nå. Omtrent der han tok Rage-frontfigur Zack de la Rocha i hånden gjennom nettinggjerdet for 27 år siden.

Stedet betyr mye for Landmark. Sammen med produsentkollega Kalle Hennie jobber han med tre nye filmer som han håper skal være ute i verden i løpet av fem år. Og Odderøya blir sentral.

– Dette er på en måte «ground zero» for hele min virksomhet, og det begynte med Quart. De viste at det er mulig å skape markant kultur på egne premisser, hvis man er uredd og tror på det man driver med. Jeg prøver å ta med meg den tilnærmingen i det jeg selv lager, sier han.

- Jeg liker å tro at jeg lager historier som er litt mer avanserte enn at de der ute etter å "ta" noen, sier filmskaper Kristian Landmark.

Unike kulisser

Målet hans er å gjøre Odderøya til Kristiansands svar på produksjonsanlegget i Trollhättan i Sverige, også kjent som Trollywood, etter å ha blitt brukt i en lang rekke store filmproduksjoner.

– Det har vært min drøm i mange år å få filmskapere fra hele verden til Kristiansand for å lage film. Jeg ser for meg bygg som kan fungere litt som «plug and play» her ute, hvor man kan komme med store produksjoner, være en periode, lage ting og dra igjen. På Odderøya har man tilgang til de fleste landskapene i norsk flora, med ti minutters gangavstand mellom. Det er ingen andre byer i Norge som kan tilby sånne kulisser, så dette skal jeg jobbe for fremover.

– Hvordan da?

– Jeg er stadig i dialog med kommunen. Tidligere var jeg jo politiker, men jeg håper og tror at jeg kan påvirke enda mer i den rollen jeg har nå. Det trengs en kraftig politisk vilje, men når det gjelder utvikling av Odderøya, er den allerede til stede. Området er midt i byen, men helt skjermet. Det er masse lokaler, og man får arbeidsro her.

Nå anser jeg Kristiansand som en progressiv by på mange vis.

- Kristian Landmark

Store utmerkelser

Skriver om outsidere

De planlagte filmene er alle knyttet til «Kristiansands historie og maritime profil».

– Jeg har bodd her mesteparten av livet mitt, og det anser jeg som en av mine styrker. Er det ikke noe som heter «write about what you know»? I know Kristiansand. Jeg føler meg veldig trygg her, jeg er en insider, jeg har godt kontaktnett, og da blir jeg interessert i hvordan det er å være utenfor i Kristiansand og Norge, på et sted som skal være veldig varmt og integrert, men hvor flere og flere likevel havner på utsiden. Så en av de nye filmene vil handle om outsidere, forteller han.

Landmark har, i motsetning til mange andre sørlandske kulturarbeidere, valgt å bli boende i Kristiansand. Det er han glad for i dag.

– Nå anser jeg dette som en utrolig spennende kulturby, og en progressiv by på mange vis.
Det har alltid vært en veldig spennende underskog i Kristiansand, men nå i de siste årene har vi fått alle disse store byggene, og det gir et stort løft. Vi har vel den beste kulturelle infrastrukturen i Norge når det gjelder bygg og muligheter som de byggene representerer. Så nå håper jeg at det blir en tilsvarende stor satsing på produksjonsbasert infrastruktur.

En utstrakt hånd

Landmark får fortsatt stikk fra ulike retninger for fjorårsfilmen K-Town. Fra folk som mener at han mobber kristne miljøer.

– Først og fremst har filmen bydd på positive opplevelser, og det er utrolig inspirerende at film kan være en så stor del av samfunnsdebatten. Men jeg synes det er veldig kjedelig å bli misforstått. Jeg liker å tro at jeg lager historier som er litt mer avanserte enn at de er ute etter å «ta» noen. Filmens hovedperson er jo troende, men han liker ikke måten budskapet blir forkynt på, og det er en debatt som filmen kan være med på. Gud og mammon lever jo side ved side i Kristiansand. Veldig mange kristiansandere har det ekstremt godt i det jordiske livet, så, litt spøkefullt sagt, så har jeg tenkt på om de egentlig ønsker å gå ned i levestandard ved å dra til himmelen.

– Det høres vel egentlig ut som om du liker å trykke på de knappene der? Provosere litt?

– Vel. På Sørlandet er jo fortsatt en del religiøse mennesker maktpersoner, og de må tåle å bli sett i kortene som alle andre. Filmen er jo ment som en utstrakt hånd til folk som ikke nødvendigvis er enig med meg. Jeg vil gjerne ta de diskusjonene, men jeg vil ta dem over en kaffekopp, ikke i sosiale medier. Hvis jeg har én kampsak for tiden, så er det å ta diskusjonene tilbake til kaffebordet, og vekk fra nettet, sier han.

Vil ha Oscar

K-Town er nå tilgjengelig for strømming internasjonalt. Landmark synes det er stas at «syndens pøl-kvartalet i Dronningens gate» vil bli sett av filminteresserte i USA og Canada.

Men han har ennå ikke nådd alle sine ambisjoner.

– For 20 år siden sa du at målet var en Oscar før du ble 40?

– Ja, det gikk jo ikke. Men jeg sa i samme intervju at hvis du setter deg et høyt mål, så kan du komme et ganske ålreit sted. Og jeg vil si at fem filmer på syv år på hovedprogrammet i Haugesund er ganske bra. Den oscaren kommer nok til slutt.

Kristian Landmark (43)

Filmskaper og forfatter

Født: Kristiansand

Familie: Samboer, en datter og en bonussønn.

Bakgrunn: Har tatt masterutdannelse på Den norske filmskolen. Står blant annet bak filmer som «Med rett til å kapre», «Steinen fra Stjernene» og «K-town» som manusforfatter og regissør, og har også regissert dokumentarfilmer som «Fritt fall» og «Tønes». Har også gitt ut to barnebøker sammen med Ole Bernt Tellefsen.

Hører på: For det meste britisk progrock fra årene 1972-76. 

Leser: Glad i faglitteratur, gjerne temaer som filosofi, antropologi og historie. 

Ser på: Dokumentarer og tv-serier. Og amerikansk fotball.

Gir meg energi: Når solen titter frem uten at det er meldt.  

Les mer
Formidlet med DigiStory