175 ÅR MED HARDT ARBEID

Allsidighet og omstillingsevne har vært de aller viktigste suksessfaktorene i Kristiansands næringsliv, mener historiker Pål Thonstad Sandvik.

Tekst: Jan Frantzen
Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Slik så de ut, Kristiansands forretningsfolk omkring 1900-tallet. Bildet ser ut til å være tatt på Børsen.

1848 var Revolusjonsåret ute i Europa. I lille Kristiansand gikk det roligere for seg, men det skjedde viktige ting også her. Kristiansand handelstandsforening ble stiftet og i Norge var byen viktig både administrativt og militært. På denne tiden sto skipsfarten dessuten sterkt på Sørlandet, men aller sterkest i Arendal.

– Kristiansand hadde et velstående borgerskap knyttet til både skipsfart, handel og trelast. Men den store næringsveksten kom senere, konstaterer historiker og professor Pål Thonstad Sandvik, som jobber ved NTNU og har forfattet boka «Kristiansands historie 1945-1999».

Pål Thonstad Sandvik, historiker og professor ved NTNU.

Han forklarer at Kristiansand tidlig skilte seg ut fra nabobyene fordi den hadde et større spekter av kompetanse.

– Det at Kristiansand har vært sentrum for statens virksomhet på Agder, har gitt byen et bredere næringsliv enn de andre sørlandsbyene. Det så man på 1800-tallet, og det ser man nå. Allsidigheten har gitt byen fleksibilitet og omstillingsevne. Kristiansand har hatt flere bein å stå på og mulighet til å vokse i flere retninger, sier han.

Skipsfart og offshore

Helt siden Kristiansand ble grunnlagt i 1641 har havna vært et viktig knutepunkt. I 1930 hadde Kristiansand tatt posisjonen som den ledende skipsfartsbyen i sør.

– Før første verdenskrig levde sørlandsbyene enten av skipsfart og eller trelast, og da skipsfarten begynte å gå nedover, stagnerte hele landsdelen – bortsett fra Kristiansand. Da skipsfarten fikk ny livskraft i mellomkrigstiden, var det Kristiansand som ble sentrum. Det kom hovedsakelig på grunn av bedre tilgang til banktjenester, forsikring og slike ting, forteller Sandvik.

Bredden i byens næringsliv gjorde dessuten at Kristiansand fikk mer industri, blant annet såpe- og tekstilindustri, bakerier og slakterier. I tillegg ble nye dører åpnet av Kristiansands mekaniske verksted på 1850-tallet.

1971: Bjarne Skeie etablerte Maritime Hydraulics og ble en pioner innen boreindustrien i Kristiansand. Her fra en borerigg i byfjorden. Foto: Vest-Agder-museet.

– Det går en linje fram mot vår tid, og til satsingen på å konstruere utstyr for oljevirksomheten i Nordsjøen. Da sikter jeg til miljøene som etter hvert kom med Einar Øgrey og Bjarne Skeie. Det er en historisk kompetanse i byen for å konstruere og reparere avansert utstyr, sier Sandvik.

Det norske oljeeventyret skapte mange nye arbeidsplasser i Norge, også i Kristiansand. Byen utviklet seg til å bli sentral i oljeserviceindustrien, med store bedrifter som leverte tjenester offshore.

– Kristiansand har ikke fått en leverandørindustri som det man har i Stavanger eller Bergen, men byen har likevel blitt et viktig sentrum. Det springer ut av byens gamle industritradisjoner og allsidighet, sier Sandvik.

Norges raskest voksende by

Et av næringslivets flaggskip i sørlandshovedstaden ble etablert i 1910. Kristiansands Nikkelraffineringsverk kom som en følge av utvinningen av nikkelmalm fra Flåt gruver ved Evje. Omdøpingen til Falconbridge Nikkelverk skjedde i 1929, og selskapet ble viktig da Norge og Europa ble rammet av massearbeidsløshet i årene som fulgte.

– Falconbridge var lenge byens desidert største private arbeidsplass, og et viktig kompetansemiljø. På 1930-tallet var det stor arbeidsledighet i Norge, så en vekstbedrift som Falconbridge var veldig viktig, også etter krigen. Bedriften var en vesentlig årsak til at Kristiansand ble Norges raskest voksende by mellom 1930 og 1960, forteller Sandvik.

1924: Hennig-Olsen åpner forretning i Markens, med iskremproduksjon på bakrommet. Foto: Hennig-Olsen Is

Selv om mange kristiansandsbedrifter gjorde det godt lokalt, slet de med å ta steget ut fra regionen. For mens Kristiansand hadde mer kompetanse enn andre sørlandsbyer, hadde Oslo mer av alt.

– Et unntak var Hennig-Olsen, som fikk et stort nasjonalt marked. Man må antageligvis være dobbelt så dyktig for å kunne lykkes fra Kristiansand som fra Oslo, så Hennig-Olsen har åpenbart vært dyktige over tid, mener Sandvik.

Som de fleste andre steder, var Kristiansands ledende forretningsfolk hovedsakelig menn. Men kvinnene var i høyeste grad en del av næringslivet i byen.

– Forbløffende mange kvinner drev egen forretning, særlig enker og ugifte kvinner. Men ofte i liten skala, og derfor ruver de litt mindre i historien, sier Sandvik.

Da Dyreparken åpnet i 1966, forsterket det Sørlandets nye posisjon som feriedestinasjon.

Frem til krigen var det stramme bibelbeltet for mange synonymt med Sørlandet. Etter hvert vokste det frem andre assosiasjoner til landsdelen.

– Utover 60-tallet begynte flere å forbinde Kristiansand med sol, sommer og fritid. Så kom Dyreparken og forsterket omdannelsen av Sørlandet til en slags norsk riviera. Quartfestivalen fulgte opp på 90-tallet – helt andre typer virksomheter, og viktige i transformasjonen av Sørlandet, sier Sandvik.

Tina Abrahamsen er rådgiver i Business Region Kristiansand.

De siste 25 årene har Kristiansand fortsatt å utvikle et internasjonalt rettet næringsliv. Tina Abrahamsen er rådgiver i Business Region Kristiansand, og stedfortreder for næringssjefen. Hun snakker om «de ukjente verdensmestrene» og påpeker at Kristiansand har fremtredende aktører som er mer kjent internasjonalt enn lokalt og nasjonalt.

– Slik har det vært lenge, og de siste ti årene er det tatt mange spennende grep. Vi har et kraftselskap som virkelig er nysgjerrig på nye ting, prosessindustrien leverer sine produkter bedre og med mindre avtrykk enn andre steder i verden, og vi har mange andre aktører som tør å tenke stort. Da oljenedturen kom var vi rigget for å ta mot dem som mistet jobbene sine. De fleste fikk nye muligheter i andre bransjer. Den samme omstillingsevnen kan bli avgjørende når byen skal ta posisjon i nye industrier fremover.

- Vi har en strategisk beliggenhet, og den kompetansen vi har hatt innen offshore– og prosessindustri kan brukes i nye næringer som havvind, hydrogen og batteri, sier hun.

Spennende reiseliv

Hva er så inntrykket av Kristiansand fra hovedstaden? Torbjørn Røe Isaksen er samfunnsredaktør i næringslivsavisen E24 og tidligere kunnskapsminister, næringsminister og arbeids- og sosialminister. Han sier han forbinder Kristiansand med service, handel og reiseliv.

– Som regionens største by er det et handelssentrum, og Sørlandet er jo et yndet reisemål. Jeg opplever at regionen har vært flinke til å utvikle spennende ting som tiltrekker turister, langt utover det at folk fra Østlandet kjører ned for å dra på hytta. Det gir flere helårs arbeidsplasser og mer inntjening fra de tilreisende, sier han.

– Det er mange regioner som føler seg litt oversett på nasjonalt nivå, men det er nok Sørlandet som har størst grunn til det. Rett og slett fordi regionen ikke er så godt representert i regjering eller andre posisjoner, og dermed kanskje sliter med å bringe sine utfordringer på en nasjonal dagsorden. Det er mitt inntrykk, uten at jeg har en forklaring på hvorfor det er slik, sier han.

Røe Isaksen mener beskjedne sørlendinger godt kan bli bedre til å fortelle om hva som skjer i vår del av landet.

– Det er lett å se for seg at Kristiansand havner litt i en skvis som storby. Men det er ingen tvil om at byen er en viktig del av offshore-klyngen, i kraft av sin rolle i leverandørindustrien og øvrig maritim næring. Kristiansand er, med sin industrikompetanse og kobling til maritim industri, også godt posisjonert for å skape verdier i det store grønne skiftet vi er inne i, sier han.

Formidlet med DigiStory