– Vi har en grunnleggende tro på at god journalistikk over tid er lønnsomt, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad. Her sammen med leder for avisens By-satsing, Birgitte Klækken, og administrerende direktør Håvard Kvalheim (t.h).

Ruster til kamp

For første gang på over 30 år har Fædrelandsvennen fått en konkurrerende dagsavis i Kristiansand. Den møter de med flere store satsinger og rekordmange abonnenter.

TEKST JAN FRANTZEN
FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

Siden utgangen av 2021 har Fædrelandsvennen økt med 11 redaksjonelle årsverk.

Det ser ut som buisness as usual i Fædrelandsvennens redaksjon. Men presset er litt større enn før. Pulsen litt høyere. Deadline litt kortere. For et par kvartaler lenger ned i byen sitter en konkurrent. Det er en ny situasjon for journalistene i Fevennen.

– Jeg har vært her siden 2010, og vi har aldri hatt så god fart som nå. Konkurransen er skjerpende. Alle er frempå, sier sjefredaktør Eivind Ljøstad.

Et sitat helt etter boka, naturligvis. Men journalistene later til å samtykke. Konkurranseinstinktet ligger i blodet deres. De vil være både først og best.

– Jeg var på ferie da KRS ble lansert, og gikk rundt og var litt elektrisk. Jeg sendte videre alle tips og ideer som jeg tidligere ville ha ventet med til etter ferien. Konkurranse er en bra ting, og gir energi, sier Birgitte Klækken, leder for avisas By-redaksjon.

Administrerende direktør Håvard Kvalheim.

Lønnsom satsing

Sjefene mener Fædrelandsvennen er godt rustet til kamp. I sommer passerte avisa 38.000 abonnenter.

– Der har vi ikke vært siden før vi begynte å ta betalt for digitalt innhold, forteller administrerende direktør Håvard Kvalheim.

Etter tøffe tider med nedbemanning og røde tall, har pilene pekt oppover de siste årene. I fjor var driftsresultatet nesten 12 millioner.

– Siden utgangen av 2021 har vi økt med 11 redaksjonelle årsverk. Vi har en grunnleggende tro på at god journalistikk over tid er lønnsomt, sier han.

Konkurranse skjerper oss. – Vi har aldri hatt så god fart som nå. Alle er frempå, sier sjefredaktør Ljøstad om oppstarten av KRS.

Avisa har gjort flere grep den siste tiden. De har utvidet næringslivsredaksjonen betydelig, kommet tettere på Kristiansand gjennom By-satsingen, og styrket seg på hendelser.

Men hva med fotballen? Nyetablerte KRS har rettighetene til Starts kamper, og selv om det er lenge siden de gule og svarte leverte noe annet enn skuffelser, er byens fotballflaggskip viktig for mange.

– Vi må styrke dekningen på Start, men det er noe av det vi er minst bekymret for. De som er interessert i fotball må ha nyheter rundt klubben sin, og der er vi gode, sier Ljøstad.

 

Nye stemmer

En stor og populær satsing i Fædrelandsvennen er «Det ho sa». Det begynte som en podkast, og er nå et konsept som tas ut på scener og arrangementer. Utgangspunktet var at avisas kilder i næringslivet i for stor grad var godt voksne menn med slips.

 

– Målet var å vise mer av mangfoldet i næringslivet. Vi ville bli bedre på å få frem ulike stemmer, og flinkere til å skrive om flere typer næringer, sier Klækken, en av initiativtakerne bak satsingen.

– Vi vil fortelle om de som evner å løfte seg selv og andre, og som ikke føler seg truet av annerledeshet. Sørlandet trenger folk som er annerledes. Vi må bli mer rause og inkluderende her nede, sånn på ordentlig, sier hun.

Innad i Fædrelandsvennen har de lenge stilt seg et stort spørsmål: Hvordan lære Tiktok-generasjonen om kildekritikk og troverdig informasjon?  Nå tilbyr avisen alle videregående elever i Kristiansand gratis digital tilgang til Fevennen, og sender flere journalister ut på skolene.

– Vi ønsker at elevene skal bruke mer tid på redaktørstyrte medier. Så blir det spennende å se om vi lykkes med det, og om de vil få et mer bevisst forhold til hva som er troverdig informasjon, sier Ljøstad.

Djevelens advokater

Fædrelandsvennen har, i likhet med andre store norske mediehus, fått kritikk for deler av sin håndtering av Baneheia-saken. Avisa bestilte en ekstern rapport av egen dekning, og Ljøstad tror de har lært mye.

– Vi har oppdatert våre interne husregler, basert på evalueringen som er gjort. Blant annet om å være mer kritisk til ensidig informasjon fra politiet, og mer bevisst på ha kolleger som kan utfordre og være litt djevelens advokat i jobber med store saker.

– Hva burde du selv ha gjort annerledes i Baneheia-dekningen?

– Vi burde satt ned et team som gjennomgikk saken grundig mye tidligere enn vi gjorde, kanskje allerede i 2008. Det var mange anledninger til å gjøre det etter jeg begynte i 2010 også, så jeg gjorde heller ikke jobben min der. Det er det jeg angrer mest på. Vi har tatt mye selvkritikk, og jeg håper det bidrar til at lesernes tillit ikke er altfor skadet, sier han.

Bedre enn noen gang

En av Fevennens ambisjoner fremover er å skape økt bevissthet rundt klima og demokrati. Og Ljøstad mener journalistikken er bedre enn noen gang. Grundigere, mer faktaorientert og med mer kildebredde. Han oppsummerer avisas fremtidsvisjon slik:

– Det er gøyere å treffe mennesker hvis du er opplyst om hva som skjer i byen. Visjonen er at om du bor i Kristiansand, så har du et fattig liv hvis du ikke leser Fevennen.

Formidlet med DigiStory