Med stø kurs inn i framtiden

Når Sparebanken Sør slår seg sammen med kollegaen i vest, er planen å tjene mer penger. Konsernsjefen lover at det skal komme bankkundene og næringslivet på Sørlandet til gode. 

TEKST KARI BYKLUM
FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND 

Geir Bergskaug går fra sjefsstolen når Sparebanken Sør fusjonerer med Sparebanken Vest. Det har han planlagt lenge.

– Det er børs og katedral. Vi kan vanskelig kritiseres for å tjene for mye penger, sier Geir Bergskaug, konsernsjef i Sparebanken Sør. 

  Når Sparebanken Sør fusjonerer med Sparebanken Vest i 2025, er planen å bli mer konkurransedyktig og lønnsom. Det kommer banken, kundene, lokalsamfunnet og næringslivet til gode.  

  –  Sparebankmodellen har alltid stått sterkt. Det er en ganske unik eierstruktur hvor vi i all hovedsak er samfunnseid, og hvor overskuddet går tilbake til landsdelen og som utbytte til kundene.  

 

Levedyktig 200-åring 

Det hele startet for 200 år siden. Norge var blitt selvstendig igjen, og landet var preget av økonomisk kaos. Noen kloke mennesker mente det var en god idé å lage en bank med intensjon om å sikre folks penger og motivere dem til sparing. Christiansands Sparebank, forløperen til Sparebanken Sør, ble etablert. 

  – Det var et sosialt eksperiment, i alle fall med et sosialt bakteppe, og ganske tidlig begynte banken å gi tilbake til samfunnet, altså eieren. Denne sparebankmodellen har stått fast hele tiden, selv om banken har vært gjennom mange fusjoner opp igjennom, forteller Bergskaug. 

  Forrige var i 2014, da Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør ble ett. Nå skjer det igjen. I 2025 fusjonerer Sparebanken Sør og Sparebanken Vest, og danner landets største sparebank. Mye tyder på at navnet blir Sparebanken Norge, og når det skjer skal konsernsjef Bergskaug hente sin siste lønningspose og i stedet ta plass rundt styrebordet.  

 

  

Den "nye" bankbygningen til Christiansands Sparebank stod ferdig i 1935, etter tegninger av Vilhelm Reinhardt og Sverre Witzøe. Den opprinnelige banklogoen pryder fremdeles fasaden ut mot Rådhusgaten. Inne er det lite som minner om gamle dagers bankvirksomhet, bortsett fra noen vel bevarte minner.

Blir med på seilasen 

 

Men hva er grunnen til at en stødig 200-åring, som i vår utbetalte over 400 millioner kroner i utbytte til sine kunder, velger å slå seg sammen med storebroren i vest? 

  

– Det handler om å forberede seg for framtiden. Hvis ikke vi gjør det, vil konkurranseevnen vår svekkes, kanskje ikke umiddelbart, men i alle fall på lang sikt. 

  

Det gjelder å ta inn over seg det som kommer, mener Berghaug. 

  

– Det skjer enorme endringer i bank- og finansnæringen. Bare tenk på teknologiutviklingen og tsunamien av regler knyttet til for eksempel antihvitvask og bærekraft. Derfor posisjonerer vi oss mens vi tjener gode penger og selv har hånda på rattet.  

 

Å sitte stille i båten ville vært en dårlig strategi, sier han, og garanterer at både de private kundene og det lokale næringslivet blir med på den livgivende seilasen. 

Mer til næringslivet

 

– Vi har samme modell med samfunnseierskap og utbytte som Sparebanken Vest. Denne modellen fortsetter, og det vil merkes at vi blir større fordi vi får muskler til å være mer til stede. Vi skal styrke posisjonen vår og legge til rette for god utvikling i næringslivet både på Sørlandet og Vestlandet, sier han. Og understreker viktigheten av det. 

  

– Hovedformålet vårt er å skape verdier som kommer landsdelen til gode, både i den generelle samfunnsutviklingen og i næringsutviklingen. Det er et ansvar vi tar på alvor. Når vi fusjonerer får vi i tillegg en samlet bredere kompetanse, som gjør det mulig å utvikle nye tjenester enda raskere. 

  En no-brainer

Bergskaug mener at de to bankene passer som hånd i hanske fordi de kompletterer hverandre. Han forventer positive synergieffekter, men blir stille et kort sekund når vi spør om medaljens bakside og forhandlingene. 

  

– Det har såklart vært hardt arbeid og en krevende periode.  

  

Ikke noe mer enn det? 

  

– Styret har jobbet med strukturendringer i et par år, men før jul i fjor var vi rimelig sikre på at det var Sparebanken Vest vi burde gå videre med. Deretter ble arbeidet intensivert, og i mange måneder var det noen titalls personer internt i banken som jobbet med dette. Det er børssensitivt arbeid og avgjørende å holde kortene tett til brystet under forhandlingene. Det var en lettelse da vi kunne offentliggjøre det.  

  

Hvordan foregår slike forhandlinger? 

  

– Først måtte vi sette en retning og ble enige om de store linjene, så ble det litt skarpere forhandlinger utover sommeren. 

  

Aldri så heftig at det holdt på å glippe? 

  

– Det var egentlig en no-brainer, og neppe noen andre vi kunne fusjonert med. Tidspunktet er også riktig. Jeg tror ikke vi hadde våget å gå for to hovedkontorer om ikke vi hadde erfaring fra pandemien, da ble vi skikkelig gode på å jobbe sammen på tross av fysisk avstand.  

Ingen aldringstegn 

Du sier også at fusjonen gjør dere mer kostnadseffektive. Betyr det at noen mister jobben, bortsett fra deg? 

  

– Nei. Det blir noen endringer i forbindelse med naturlige avganger, men vi skal ha to hovedkontorer og ingen mister jobben. 

  

Dere er opptatt av å bevare arbeidsplasser, tjene penger og dele overskuddet. Men det er på egen lommebok at folk flest merker prisstigning og dyrere boliglån. Lurer noen på om dere heller kan ta dere råd til å sette ned utlånsrenten og øke innskuddsrenten litt? 

  

– Jeg skjønner at du spør, men vi konkurrerer i et marked med like mange aktører som før, og kapitalstrukturen vår er å gi tilbake til eierne, kundene og landsdelen gjennom overskuddsdeling. 

Formidlet med DigiStory