Kunstsilo på oppløpsiden

Det begynte med en gave som byen aldri hadde sett maken til. Deretter fulgte et over åtte år langt svangerskap, i perioder så trøblete at det var på kanten av liv laga. Nå gjenstår bare sjarmøretappen.

TEKST KARI BYKLUM
FOTO ERLING SLYNGSTAD-HÆGELAND

Eldbjørg Dahl er kommersiell direktør for Kunstsilo.

– Det er uvirkelig, men samtidig blir det mer og mer virkelig. Wow, altså!

Eldbjørg Dahl smiler. Noen dager før administrasjonen overtar halve femte etasje, får ikke den kommersielle direktøren lov til å ta av seg den oransje hjelmen. Hun krøller tærne i litt for store vernesko mens hun traver opp og ned. Og fyker som en vind mellom de hvitmalte rommene som snart skal fylles med Tangen-samlingen og resten av Sørlandets Kunstmuseums faste samlinger.

Noe av kunsten skal digitaliseres. Et moderne museum må følge med i tiden og tilby det folk vil ha. Derfor blir det også matopplevelser, foredrag, workshops og konserter. Du kan til og med arrangere bryllupsfesten din her. Barna får også sitt. De skal løftes fram, se og bli sett. De får egne aktiviteter – og selvsagt skal også kunsten deres opp på veggen.

– Det blir kunst til folk og folk til kunsten. Det høres kanskje rart ut, men det er dette vi jobber for hver dag.

800 arbeidere har vært i sving siden det fysiske arbeidet med siloen begynte høsten 2019.

Mange planer. Noen måneder før åpningen er mye på plass, men flere brikker gjenstår. Får Dahl det som hun vil, blir en av nyhetene at du kan du leie din personlige kunsttrener. Litt som de personlige trenerne på treningssentre som motiverer, inspirerer og irriterer, bare at kunsttreneren ikke skal irritere.

– Vi skal åpne opp, inkludere og invitere, og romme både kunsten og menneskene og alt imellom, sier hun mens hun viser fram foajeen på bryggekanten.

De store glassflatene står i kontrast til de rå betongelementene som utgjør selve siloen.

– Rommene her nede er ikke helt ferdige, men kunstbutikken kommer her, og kafeen, eller det blir egentlig mer et brasseri, kommer der, sier hun og peker og forklarer.

Helt på toppen av siloen blir det også mulig å nyte vått og tørt. Der kommer bar og selskapslokaler, og til og med en luftig veranda med kunstinstallasjoner.

Den rare begynnelsen. Vi spoler tilbake til 2015. Det var da alt startet. Oljebanksjef Nicolai Tangen var på den tiden en London-basert fondsforvalter og kunstsamler, som fikk lyst til å gi bort sin private kunstsamling på over 2000 verk til byen han var født og oppvokst i. Verdien ble anslått til 150 millioner kroner.

– Det var gøy veldig lenge. Mye entusiasme. Men så kom motstanden, omtrent da Cultiva bevilget 100 millioner til Kunstsilo, sier Harald Furre.

Han tiltrådte som ordfører den høsten Kristiansand fikk den sjenerøse gaven, og ledet styringsgruppen som håndterte prosjektet. Ifølge Furre ble det raskt naturlig at Sørlandets Kunstmuseum burde eie kunstsamlingen.

– Det var taktisk og klokt å legge samlingen inn i en velfungerende organisasjon som allerede var på statsbudsjettet. Det ville heller ikke vært hensiktsmessig med to store kunstmuseer i byen, forklarer han.

Tangen selv var raskt ute med å foreslå den gamle kornsiloen fra 1939 som egnet lokale. Mange var enige, deriblant Furre, som ble en av de aller viktigste pådriverne.

– Siloen var fredet, men tømt for korn for lenge siden, og ingen visste riktig hva den kunne brukes til. Det hadde blitt utredet en masse før byen fikk kunstgaven, blant annet studentbolig og hotell, sier han.

– Det var flere bygningsmessige årsaker til at det ikke lot seg gjøre, så egentlig sto den der som en verkebyll.

Helt til Nicolai Tangen og flere andre begynte å sysle med tanken om et kunstmuseum.

– Jeg våger å være ubeskjeden nok til å si at det ikke hadde blitt noen kunstsilo uten min innsats. Som ordfører jobbet jeg mye med prosjektet, og sto gjennom stormen. Heldigvis var det et bredt flertall i bystyret som sluttet opp, sier Furre.

Sinte stemmer. Det manglet imidlertid ikke motstand. Mange mente det var fullstendig skivebom å bruke så mye penger på prosjektet, og i perioder eskalerte det til regelrett konflikt.

I 2019 ble det uansett bestemt. Politikerne vedtok at det skulle bygges et nytt kunstmuseum i kornsiloen som i sin tid ble tegnet av arkitekt Arne Korsmo. Sørlandets Kunstmuseum skulle flytte inn og ta med seg både sin egen kunst og den nyervervede Tangen-samlingen.

– Det var en gledens dag da det ble vedtatt, sier Furre.

Siden 2020 har han vært administrerende direktør ved Kilden teater- og konserthus. Nå ser han fram til et tett samarbeid med de nye naboene og forteller at de allerede er i gang.

– I oktober presenterte vi Over Seas, en forestilling bestående av videokunst fra Elina Brotherus og renessanse- og samtidsmusikk spilt av Kristiansand symfoniorkester. Sånt blir det mer av, forteller Furre.

Styrker hele landet. Aase Marthe Horrigmo var også tett på kunstsiloprosjektet da hun var politisk rådgiver for Furre i hans tid som ordfører. Nå er hun direktør for reiseliv i Innovasjon Norge, og sier at kunstsiloen vil styrke Norges posisjon som en attraktiv kulturdestinasjon.

– Det er jo flere store kulturattraksjoner som har åpnet i Norge de senere årene, og nå utmerker Norge seg som et reisemål som troner høyt på radaren hos internasjonal kulturpresse og kulturinteresserte turister.

Snart kan Sørlandet ta mer av den kaka.

– Kunstsiloen vil styrke Sørlandet som et spennende og interessant reisemål. Sammen med naboskapet med Kilden, og beliggenheten tett på små gallerier og museumshavnen på Odderøya, vil dette gi internasjonale besøkende veldig god grunn til å komme til Sørlandet.

Illustrasjon: Mestres Waage Arquitectes og Mendoza Partida

Solid spleiselag. Kanskje kommer disse turistene allerede til sommeren. Kunstsiloen åpner våren 2024. Men veien har vært lang, og prosjektet kostbart. Den totale investeringen lander på 710 millioner kroner.

– Dette er et offentlig-privat samarbeid med mange bidragsytere, hvor Kristiansand kommune har gått inn med 50 millioner og fylkeskommunen med 30 millioner, sier Reidar Fuglestad, administrerende direktør i Kunstsilo.

Den største bidragsyteren er stiftelsen AKO Foundation, med 210 millioner kroner, mens 175 millioner har kommet over statskassen, og de 100 millionene fra Cultiva er allerede nevnt.

Fuglestad, som har vært med på prosjektet siden 2017, forteller at bygget blir et sted for alle.

– Vi føler en sterk forpliktelse til å nå bredt ut. Ikke bare til dem som pleier å gå på kunstmuseum, men også de som aldri har gjort det.

Administrasjonen flytter i disse dager inn i en av fløyene i femte etasje. Reidar Fuglestad tester ut inventaret.

Møter framtiden. Prosjektet med digital kunstformidling, som foregår i et stort rom hvor det er ni meter til taket, er et eksempel på et konsept han tror vil treffe en litt annen og yngre målgruppe enn dem som tradisjonelt besøker kunstutstillinger.

– Vi skal forsøke å gjøre kunsten lettere tilgjengelig for flere, og da må vi snakke et språk som flere forstår, sier Fuglestad.

Han håper at mange vil få et naturlig eierforhold til stedet, men er smertelig klar over at det ikke holder å uttrykke et sånt ønske i festtaler.

– Vi drømmer jo om at museet blir en del av gatebildet, og at folk får lyst å stikke innom og sette seg ned med en kaffe, en øl eller kanskje en matbit.

Anleggsleder Simon Hartveit forteller at arbeidet med sikring av den gamle kornsiloen var både tidkrevende og komplisert.

Siste innspurt. Om Kunstsilo blir slik Fuglestad håper, får vi ikke svaret på ennå. Administrasjonen flytter i disse dager inn i en av fløyene i femte etasje, men enn så lenge blir kunsten stående trygt i magasinene i Sørlandsparken. På nyåret skal den endelig fraktes ut på Silokaia og henges opp etter alle kunstens regler.

– Det blir mange temporære utstillinger, og vi kommer stadig til å bytte rundt på våre egne verk fra samlingene. Det er viktig med relativt hyppige utskiftninger slik at folk opplever noe nytt, sier Dahl.

Flere av rommene hvor kunsten skal henge står ferdige nå i november, men verken inventar eller møbler er på plass. Dahl forteller at det også gjenstår en del detaljer rundt selve driften.

– Vi kommer til å lyse ut flere stillinger rundt jul og på nyåret. Restaurantsjefen kommer på plass i god tid før åpningen, og mange av planene rundt kunstbutikken er allerede klare, forteller hun.

Kunstbutikken skal tilby designvarer og gaver som ikke er så tilgjengelig ellers i regionen, og planen er også å lage produkter i eget design.

– Hun som skal drive produktutviklingen og kunstbutikken kommer fra samme jobb på Munchmuseet, så jeg er trygg på at det blir skikkelig bra, sier Dahl.

Glemmer ikke hva vi er. Så får fremtiden vise om kritikernes spådommer om «et sted bare for fiffen» slår til, eller om Kunstsilo blir en møteplass hvor de brede lag av folket vil føle seg hjemme. Intensjonen om et inkluderende og publikumsvennlig sted i alle fall er til stede, ifølge Dahl, som samtidig er opptatt av å ikke jazze opp Kunstsilo på en måte som gjør at man mister av syne hva den egentlig er.

– Vi skal møte den digitale verdenen og formidle kunsten på best mulig måte. Det er kjernevirksomheten vår. Vi må ikke glemme at vi faktisk er et kunstmuseum. Samtidig er omgivelsene helt unike, og vi gleder oss enormt til å skape en møteplass med opplevelser for alle.

Formidlet med DigiStory